Medarbeiderundersøkelser - et godt utgangspunkt for å bedre arbeidsmijøet
Positive effekter av medarbeiderundersøkelser kommer både virksomheten og den enkelte ansatte til gode. Virksomhetene vil få et verktøy som kan bidra til å bedre trivsel, motivasjon og engasjement, samt forebygge helseproblemer og redusere sykefravær.
Gode medarbeiderundersøkelser et viktig verktøy for forbedringsarbeidet i virksomheten
Forhold i arbeidsmiljøet har betydning for den enkelte arbeidstakers trivsel og produktivitet, og et dårlig arbeidsmiljø kan føre til nedsatt arbeidsevne og sykefravær. Mange virksomheter er bevisst dette, og ønsker å vite mer om hvor fornøyde de ansatte er med arbeidsforholdene, og hvorvidt arbeidet kan gå ut over helsen og arbeidsevnen. En systematisk kartlegging der de ansattes oppfatninger og vurderinger blir vektlagt, vil være viktig for å kunne utvikle og vedlikeholde helse, trivsel, motivasjon, engasjement og yteevne.
Til tross for at mange bedrifter ser viktigheten av å foreta medarbeiderundersøkelser, er det ofte varierende kunnskap om hva en skal se etter, og ikke minst i forhold til hvordan man ønsker å bruke resultatene.
Hvordan foreta en medarbeiderundersøkelse?
De ansattes arbeidsmiljø kan kartlegges ved hjelp av blant annet spørreskjemaer. Resultatene fra en slik undersøkelse bør presenteres for ledelse og ansatte, og være grunnlag for videre diskusjon. Dette er også omtalt som survey-feedback metode.
Bruk av spørreskjema gir alle ansatte mulighet til å si sin mening, ikke bare utvalgte grupper. Kartlegginger med spørreskjema er også et tiltak i seg selv. Det å besvare et spørreskjema skaper bevissthet og fokus på de faktorer en spør om, noe som ofte danner grunnlag for videre diskusjon. Ved å presentere resultatene gruppevis vil det gi en naturlig overgang til å diskutere forbedringstiltak og endringer. Det kan være nyttig å se for seg hvordan man skulle ønske at tilstanden var og finne ut hvordan man kan komme til dit. Deretter bør virksomhetene jobbe aktivt med å sette tiltakene ut i live i løpet av det første året etter kartleggingen.
Blir resultatene presentert på en grundig måte, vil dette kunne bidra til at man får avlivet eventuelle myter og rykter, samtidig som en skaper mer enighet og forståelse for arbeidet, i tillegg til at flere vil sette mer pris på de gode sidene ved arbeidssitasjonen. Dessuten kan det være til hjelp slik at ledelse og ansatte sammen kan komme fra til ulike tiltak eller endringer som kan bedre arbeidsmiljøet.
Det er viktig at alle i virksomheten innser at man må ha et langsiktig tidsperspektiv med systematisk fokus på problemstillingen man har avdekket. I virksomheter som har innarbeidet gode rutiner på arbeidsmiljøkartlegginger, vil det være synlig for både ledelse og ansatte at det gjøres kontinuerlig forbedringsarbeid.
Hvordan bruke resultatene av en medarbeiderundersøkelse?
Oppfølging videre kan skje på mange måter, men det viktigste er at man setter ned en handlingsplan for det videre arbeidet. Hvilke faktorer ønsker man å arbeide videre med, hvilke mål har man, og hvilke tiltak skal iverksettes? Det kan også være nyttig å sette av et tidspunkt for en ny arbeidsmiljøkartlegging, der også tiltakene som iverksettes evalueres.
Hvis man får til vellykkede prosesser i mindre grupper, vil det være lettere å motivere den enkelte arbeidstaker. Forhåpentligvis vil resultatene av denne prosessen kunne ses ved neste medarbeiderundersøkelse. Slike målinger bør gjentas jevnlig og bli en del av internkontrollen. Organisasjonen vil til enhver tid ha oversikt over sine betingelser for tilfredshet, velvære, motivasjon og helse.