Arbeidsforhold har betydning for sosiale ulikheter i helse
Sosioøkonomiske forskjeller i helse er godt dokumentert. Personer i lavere sosiale klasser har mer sykdom og høyere dødelighet enn personer i de høyere klassene. Det er imidlertid behov for mer kunnskap om forhold som kan forklare slike forskjeller.
Forskere ved STAMI har studert hvilken betydning arbeidsforhold har for sosiale ulikheter i forekomst av smerter i korsrygg, nakke/skuldre og armer.
Undersøkelsen ble foretatt blant 7293 personer som deltok ved Helseundersøkelsen i Oslo 2000-2001 (HUBRO) i aldersgruppene 30, 40 og 45 år. Disse personene ble klassifisert i 7 sosiale klasser etter yrke.
Sosiale forskjeller i forekomst av muskel- og skjelettsmerter
Nesten halvparten av alle som deltok, svarte at de hadde hatt korsryggsmerter den siste måneden, men forskjellene mellom de ulike yrkesklassene var store. Blant menn i den høyeste klassen (overordnet stilling, selvstendig akademisk arbeid) hadde 35 prosent hatt korsryggsmerter, mens i den laveste klassen (ufaglærte arbeidere) var det hele 66 prosent, 31 prosentpoeng flere. I den laveste klassen var korsryggsmerter dermed nesten dobbelt så vanlig som i den høyeste klassen.
For korsryggsmerter var forskjellene mellom høyeste og laveste yrkesklasse ca. 25 prosentpoeng blant menn og 15 prosentpoeng blant kvinner etter at vi justerte for alder og fødeland, som er viktige bakgrunnsfaktorer som kan påvirke forekomst eller rapportering av smerter. Forskjellene var noe mindre for smerter i nakke/skuldre og smerter i armene (albue, underarm, hånd), ca. 15 prosentpoeng blant menn og 10 prosentpoeng blant kvinner.
.
Arbeidsforholdene har stor betydning
Tungt fysisk arbeid og lav selvbestemmelse var langt vanligere i de lavere sosiale klassene enn i de høyere, og her var det også en tydelig sosial gradient. Disse arbeidsrelaterte faktorene forklarte mellom 1/3 og 1/2 av de sosiale forskjellene mellom de to laveste og den høyeste yrkesklassen når det gjaldt korsryggsmerter blant begge kjønn og nakke-/skuldersmerter blant menn. Fysiske jobbkrav hadde størst betydning for korsryggsmerter, mens selvbestemmelse var av størst betydning for smerter i nakke/skuldre.
I denne undersøkelsen var det bare to spørsmål som målte arbeidsforholdene, på et ganske grovt og overordnet nivå. Hvis vi hadde hatt spørsmål som kunne fange opp mer spesifikke risikofaktorer, ville vi kanskje funnet at arbeidsforhold hadde hatt enda større betydning for sosiale ulikheter i forekomst av muskel- og skjelettsmerter. Dette gjelder spesielt for armsmerter, da ingen av spørsmålene vi brukte i særlig grad omfatter kjente risikofaktorer for smerter i albue, underarm og hånd.
Våre resultater indikerer at arbeidsplassen kan være en viktig arena for forebygging av sosiale ulikheter i muskel- og skjelettsmerter. Arbeidsrelaterte helseproblemer kan i prinsippet forebygges. Arbeidsforhold kan dessuten være lettere tilgjengelig for forebygging enn andre forhold som har betydning for sosiale ulikheter i helse. 14873_/&adjust=1&x=300&from=0&bgc=255255255&y=181" />
Les hele artikkelen her