Ny hjerneforskning avdekker mekanismer for langvarige smerter
Flere faktorer i arbeidslivet øker risikoen for muskelskjelettsmerter og for noen arbeidstakere kan smertene bli kroniske. For å kunne forebygge og behandle smerte er forskning på mekanismene som ligger til grunn for kronisk smerte viktig.
Ny studie om hva som skjer i hjernen
Tidligere undersøkelser har vist at opp mot 20 prosent av Europas voksne befolkning lider av langvarige smerter. Norge troner helt på topp i denne statistikken, og hele 30 prosent av den voksne norske befolkningen rapporterer om smerter som har vart mer enn 3 måneder. Derfor er smerte en av de vanligste årsakene til sykefravær i Norge.
For bedre å forstå mekanismene for utvikling av langvarig smerte har STAMI sammen med UiO nylig utført en studie der elektrofysiologiske målinger i smertebanene i ryggmargen er kombinert med PET-skann av hjernen. Undersøkelsene viste at en kortvarig smertefull stimulering kan gi en vedvarende økning i nervecelle aktiviteten både i ryggmargen og i flere emosjonelt viktige områder av hjernen.
Årsakene til utvikling av langvarig smerte
Smertesansen gir oss signaler om potensiell fare og er utviklet for å beskytte kroppen vår. Derfor er smerte viktig. Vi reagerer med atferdsendring og vi lærer å unngå smertefulle situasjoner. Men ved utvikling av langvarig smerte kan smerte bli et problem i seg selv. Problemet er velkjent, men hvorfor dette skjer har lenge vært uklart.
En teori er at langvarig smerte er en primitiv form for læring, såkalt langtids-potensiering (LTP), der opplevelsen av smerte blir lagret i nervecellene i sentralnervesystemet. PET-skannbildene fra den nye studien bekrefter dette. Nervecellene kan med andre ord forandre sine egenskaper og det er som om signalene om smerte danner hukommelsesspor i nervebanene. På samme måte som vi bærer med oss det vi har lært av ferdigheter, tar vi også med oss opplevelsen av det som har vært ubehagelig og smertefullt.
Slik kan aktiviteten i smertebanene bli forsterket som følge av forandringer i nervecellene i sentralnervesystemet. Dette kalles sentral sensitivisering og kan medføre en kraftigere respons på samme belastning/stimulering enn tidligere før disse funksjonelle endringene i nervecellene inntraff. Selv små belastninger og dagligdagse aktiviteter kan av denne grunn oppleves som smertefulle.