Selvrapportering av arbeidsrelaterte helseproblemer – kan vi stole på det?
Flere større undersøkelser har spørsmål om helseproblemer som kan skyldes jobb, bant annet Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelser om arbeidsmiljø og de europeiske arbeidsmiljøundersøkelsene.
Mange er imidlertid skeptiske til selvrapportering av arbeidsrelaterte helseproblemer og tenker at personen selv vil overvurdere sammenhengen med arbeidet. Forskere ved STAMI har studert om det er samsvar mellom selvrapportering og ekspertvurdering av en slik sammenheng for smerter i nakke, skulder og arm.
Undersøkelsen ble foretatt blant 217 yrkesaktive personer i aldersgruppene 30, 40 og 45 år. Disse rapporterte smerter i nakke/skulder eller arm ved Helseundersøkelsen i Oslo 2000–2001 (HUBRO) og møtte senere til en ny undersøkelse hos legespesialist i arbeidsmedisin ved STAMI. For å vurdere om smertene kunne være forårsaket av arbeid, brukte legene kriterier utarbeidet av en europeisk ekspertgruppe.
Smerter vurdert som arbeidsrelatert
Blant de 217 undersøkte personene, ble en stor andel av smertene vurdert å være arbeidsrelatert, men i noe høyere grad av personene selv enn av legene: 80 prosent mot 65 prosent for nakke-/skuldersmerter og 78 prosent mot 72 prosent for armsmerter. Selv om det var ganske stor enighet om hvor stor andel av smertetilfellene som var arbeidsrelatert, var det likevel betydelig uenighet om hvilke av tilfellene som var det.
Det var større enighet om de arbeidsrelaterte enn de ikke-arbeidsrelaterte smertene. Når personen selv rapporterte at smertene skyldtes jobb, var legen ofte enig (69–79 prosent). På den annen side var legen uenig i nesten halvparten av tilfellene (45–49 prosent) når smertene ble rapportert som ikke-arbeidsrelaterte, og mente disse kunne ha sammenheng med arbeidet.
Større grad av enighet ved kliniske diagnoser
Det var noe større enighet for armsmerter enn for nakke-/skuldersmerter. Det var dessuten større grad av enighet for personer med kliniske diagnoser (kliniske funn i tillegg til symptomer), sammenlignet med alle personer med smerter. Endring av kriteriene for vurdering av arbeidsrelasjon påvirket også graden av enighet. Dette viser at samsvar mellom selvrapportering og ekspertvurdering varierer med sykdomsgruppe og med hvilke kriterier som legges til grunn, både kriterier for hvilke tilstander som inkluderes og kriterier for vurdering av arbeidsrelasjon.
Det kan se ut til at personene selv dels overvurderte og dels undervurderte sammenhengen mellom arbeid og smerter i nakke/skulder/arm, sammenlignet med legene. En skal imidlertid huske på at ingen kjenner fasiten eller gullstandarden her, og det er ikke gitt at legenes vurderinger nødvendigvis er riktigere enn personenes egne vurderinger.