Relativt få arbeidstagere i petroleumssektoren mener at skiftarbeidet påvirket deres familie og sosiale liv. De fleste mener at de har nok tid til både seg selv og familie, med både partner og barn i tillegg til venner. Men på tross av et slikt positivt resultat ser man at det er individuelle forskjeller mellom de ansatte og mellom ulike skiftordninger.
Petroleumsindustrien er avhengig av kontinuerlig produksjon, og dette medfører et behov for kontinuerlige skiftordninger. Det er kjent at skiftarbeid, og da særlig nattarbeid, påvirker helsen, men det finnes mindre kunnskap om hvordan skiftarbeid påvirker familie og sosialt liv.
For å få mer kunnskap på feltet har forskere på STAMI (Statens arbeidsmiljøinstitutt) studert dette forholdet i den norske petroleumssektoren; både på land og sokkel. Videre har man sett på betydningen av mestringsstrategier og individuelle forskjeller for håndtering av selvrapporterte problemer knyttet til familie og sosialt liv.
Skiftarbeidet påvirker lite
Resultatene viste at relativt få deltagere i studien mente at skiftarbeidet påvirket deres familie og sosiale liv, og mange rapporterte om å ha nok tid til seg selv, partner, barn, nær familie og venner.
Det var likevel, på tross av dette positive funnet, forskjeller mellom skifttype. De som jobber én periode dag og én periode natt (7D/7N) offshore, og ansatte på landanlegg, skåret høyest på problemer knyttet til familie og sosialt liv. Sammenlignet med ansatte offshore, oppga de landansatte å ha mindre tid til seg selv, partner, familie, venner og barn.
Det er imidlertid ikke dermed sagt at ansatte på landanleggene opplever dette som mer problematisk enn resten av den normale arbeidsstokken som jobber skift. Når det gjelder de offshoreansatte kan de relativt høye skårene skyldes nattarbeid, og at de trenger tid til å hente seg inn etter et døgnskifte.
Mestringsstrategier
Videre var det forskjeller mellom individuelle forhold som locus of control og bruk av mestringsstrategier.
Locus of control refererer til en persons oppfatning av hva som forårsaker hendelser i livet En person med en indre locus of control vil mene at egen atferd og handling påvirker situasjonen, mens en person med ekstern locus of control vil forklare hendelser som et resultat av skjebne, flaks eller tilfeldighet.
Personer i studien med indre locus of control rapporterte færre problemer relatert til familie og sosialt liv, og til det å ha nok tid til familie og venner.
Generelt kan man si at de aktive, problemfokuserte mestringsstrategiene, som problemløsning og å søke sosial støtte, er best egnet for å mestre situasjoner hvor man selv har muligheten til å påvirke utfallet. I denne studien fant man imidlertid at disse mestringsstrategiene ikke var assosiert med det å ha nok tid til sine nærmeste. Derimot var mestringsstrategien problemløsning assosiert med det å ha problemer med familie og sosialt liv. Dette kan skyldes en fornuftig bruk av mestringsstrategi; at nettopp de som opplever å ha problemer benytter denne strategien.
Få problemer knyttet til familie og sosialt liv
Årsaken til at man ikke finner flere sterke assosiasjoner mellom disse positive mestringsstrategiene og familie og sosialt liv, kan være at det er få som opplever familieliv og sosialt liv som problematisk når de jobber skift, og at de derfor ikke trenger å bruke mestringsstrategier. En alternativ forklaring kan være at de ikke opplever å ha kontroll over situasjonen, og derfor ikke finner det hensiktsmessig å bruke disse strategiene.
Aktive, problemfokuserte mestringsstrategier, som problemløsning og det å søke sosial støtte, var kun i liten grad assosiert til problemer med familie og sosialt liv. Dette kan skyldes korrekt bruk av mestringsstrategier; de som har problemer bruker mer enn de som ikke har problemer. I denne studien var det relativt få som opplevde å ha problemer med familie og sosialt liv. Eventuelt kan det skyldes at de ansatte ikke opplever å ha reell kontroll over de aktuelle forholdene.
De passive, følelsesfokuserte mestringsstrategiene, som selvkritikk og ønsketenkning, var i større grad forbundet med det å ha problemer med familie og sosialt liv, og ikke ha nok tid til seg selv, familie og venner. Vi kan imidlertid ikke si noe om kausalitet, da dette er en tverrsnittstudie. Det er uansett positivt at disse mestringsstrategiene ikke ble brukt i spesielt stor grad i utvalget.
I denne undersøkelsen viste det seg at locus of control var assosiert med de passive, følelsesfokuserte mestringsstrategiene, og ikke med de problemfokuserte mestringsstrategiene som antatt.
Som en konklusjon kan det sies at deltagerne i studien rapporterer om få problemer knyttet til familie og sosialt liv som et resultat av skiftarbeid. Dette kan til dels forklares med fritiden som er knyttet til skiftordningene i den norske petroleumsindustrien. Det kan også konkluderes med at individuelle forskjeller som locus of control og bruk av ulike mestringsstrategier er av betydning for skiftarbeidernes familie og sosiale liv.