Nyhetsbildet den senere tiden har vært kraftig preget av sykefraværsdebatt. Vi får stadig høre at årsakene til sykefravær er mangfoldige. Likevel har nyhetsbildet og debatten hatt en tendens til å være polarisert.
Et kjennetegn har vært at man først tar et generelt forbehold om at årsaksbildet er sammensatt, før man fyrer løs med mer eller mindre godt begrunnede påstander om årsaker som har innvirkning på sykefraværet løsrevet fra den store sammenhengen. Dette kan noen ganger oppfattes som om at enkelte mener at årsakene til sykefravær bare skyldes dårlige holdinger og lemfeldige sykemeldere, eller på den annen side kun skyldes dårlige arbeidsmiljøforhold. Dette er på sett og vis spennende fordi det gir en debatt med høy temperatur, men bidrar ikke nødvendigvis konstruktivt til en balansert og faktabasert virkelighetsforståelse.
Sykefravær i forhold til hva?
De aller fleste meningsbærende aktører har gitt uttrykk for at sykefraværet i Norge for tiden er for høyt, men det er ikke mange som er presise når det gjelder å definere hva sykefraværet er for høyt i forhold til. Det virker opplagt at sykefraværet er for høyt i forhold til hva man har lagt som forutsetninger i statsbudsjettet, og at det er for høyt i forhold til målene i IA-avtalen. Ser man på statistikken, er det legemeldte sykefraværet høyt sett i forhold til i 2005, eller enda tydeligere sett i forhold til på midten av 1990-tallet, mens det slettes ikke er avskrekkende sett i forhold til i 2003 eller på slutten av 1980-tallet. Og det egenmeldte sykefraværet har stort sett ligget uforandret rundt 1 prosent - siden 1970-tallet.
De fleste mener sikkert at sykefraværet er for høyt i forhold til nivået i land det er naturlig å sammenligne seg med, eksempelvis Sverige og Nederland, hvor sykefraværet er redusert betraktelig de senere år. Men mange vil med rette hevde at å sammenligne sykefravær mellom land ofte er som å sammenligne epler og pærer.
Vi har også fått høre at sykefraværet er for høyt i forhold til den generelt gode helsetilstanden i befolkningen og den generelle arbeidsmiljøtilstanden i norsk arbeidsliv. Andre på sin side har hevdet at den høye sysselsettingsgraden i Norge, med IA-målsetningen om flere eldre og marginale individer i arbeid, er nødt til å bidra til et høyere sykefravær i forhold til i andre land som ikke kjennetegnes av dette bildet.
Flere har også funnet grunn til å påpeke at arbeidsforholdene i enkelte bransjer har blitt tøffere i forhold til tidligere, mens atter andre mener at sykefraværet i Norge kun er en effekt av den rause sykelønnsordningen vi har i Norge i forhold til i andre land. Et svært interessant poeng er også det mange har hevdet, nemlig at sykefraværet betyr lite samfunnsøkonomisk sett i forhold til de mange som faller ut av arbeidslivet gjennom uførhet.
Det er ikke lett å holde alle disse tankene i hodet samtidig.
Sammensatte årsaker
Nettopp fordi årsakene til sykefravær er så sammensatte og mangfoldige har Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) alltid vært påpasselig med å påpeke at sykefravær ikke er noe godt og entydig mål for vurdering av arbeidsmiljøtilstanden og omvendt.
Vi mener det er viktig å forsøke å bidra til økt forståelse for at årsakene til sykefravær er individuelle, og at dette har noe å gjøre med enkeltindividets helse og yteevne sett i forhold til arbeidets krav. Det er godt dokumentert at arbeidsforhold har betydning for helse og dermed også for sykefravær.
Forskning ved STAMI i 2009 har antydet at det arbeidsrelaterte sykefraværet i enkelte sammenhenger kan utgjøre så mye som 40 prosent av det totale sykefraværet. På den annen side har vi også gjennomført forskning som viser at tendensen til å bli sykemeldt eller ufør kan gå i arv fra foreldre til barn, og dermed også kan ha noe med holdninger å gjøre.
Den gode nyheten er at den arbeidsrelaterte delen av sykefraværet kan forebygges. Ved å tilrettelegge arbeidet og ha fokus på arbeidsmiljø og systematisk HMS-arbeid kan man oppnå en solid helsegevinst hos arbeidstakerne. Det er et godt forvaltningsprinsipp å forebygge der det forebyggbare potensialet er størst. Å bytte ut egne foreldre er neppe noen enkel sak. Det finnes imidlertid mange gode eksempler fra norsk arbeidsliv hvor satsing på systematisk HMS- og arbeidsmiljøarbeid har gitt svært gode resultater. Dette krever imidlertid kunnskap.
Å skape, bruke og formidle kunnskap om arbeid og helse er STAMIs mantra. Bare på 2000-tallet har STAMI publisert omkring 400 vitenskapelige artikler på arbeidsmiljøfeltet. Det er vi stolte av! Vi vet at denne kunnskapen kommer til nytte i virksomhetene, blant arbeidslivets parter og hos arbeidsmiljømyndighetene. Det føles godt.