Utdanning er en nøkkel for å lykkes i arbeidslivet, men hva er det som bestemmer utdanningsnivået?
Forhold tidlig i livet, spesielt egne evner og foreldres utdanningsbakgrunn, er avgjørende for å oppnå et høyt utdanningsnivå. Indirekte har disse tidlige forholdene stor betydning for en vellykket etablering i arbeidslivet og dermed for å forebygge sykefravær og uførhet i ung alder.
Vi vet at arbeid fremmer god helse og at et dårlig arbeidsmiljø kan være årsak til sykdom. For enkeltmennesket er utdanning en nøkkelfaktor for å lykkes i arbeidslivet. Dette gjelder ikke bare suksess og inntekt men også for å oppnå et godt arbeidsmiljø som er avgjørende for senere helse. Alle kjenner til enkelteksempler på gründere som droppet ut av skolen og som likevel har lykkes, men statistikken viser klart at dette er unntakene. Dette ser vi ikke minst på sterke og konsistente sammenhenger mellom utdanningsnivå og senere problemer i arbeidslivet i form av sykefravær og uførhet. Risikoforskjellene for sykefravær og uførhet i ung alder er særlig stor mellom de som fullfører og de som ikke fullfører videregående skole.
Dette forteller oss at forhold tidlig i livet, som avgjør utdanningsløpet, er av stor betydning, ikke bare for utdanningsnivå, men også for senere arbeid og helse. Forskningen på dette området er omfattende både nasjonalt og internasjonalt. Det har vært mye diskusjon om hva som betyr mest: Er det foreldrenes sosiale posisjon eller individets evner og personlighet?
Eget evnenivå og foreldres utdanningsnivå
Vi undersøkte i hvilken grad egenskaper hos deltakerne og foreldrene påvirket utdanningsnivå ved 28 års alder hos mennene (vi hadde ikke sesjonsdata på kvinnene). Svaret var helt entydig. De faktorene som dominerte var eget evnenivå ved 18 års alder på sesjon og foreldrenes utdanningsnivå. Når det ble tatt hensyn til disse to faktorene hadde andre forhold bare liten betydning for senere utdanningsnivå. Sannsynligheten for ikke å fullføre videregående var mindre enn 2 prosent for de som var gunstigst stilt med hensyn til de to faktorene og nær 90 prosent for de som var minst gunstig stilt. Funnene tydet på at effektene av evnenivå og foreldres utdanningsnivå til en viss grad var uavhengige. Eksempelvis hadde en gutt som skåret gjennomsnittlig i sesjonstesten på evnenivå, 34 prosent sannsynlighet for ikke å ha fullført videregående ved 28 års alder dersom foreldrene hadde lav utdanning. Denne sannsynligheten var bare 13 prosent dersom en eller begge foreldre hadde universitetsutdanning.
Betydningen av foreldreutdanning var også stor for de som hadde høyt evnenivå ved testen, men ikke i særlig grad for de som skåret lavt på evnenivå. Forklaringen på det siste forholdet kan være at mange med lav sesjonsskåre gjennomførte videregående grunnkurs ved hjelp av spesielt tilrettelagt undervisning, og at dette tilbudet ikke var avhengig av foreldres utdanningsnivå.
Kjønn og rekkefølge i søskenflokken har også betydning
Vi så også nærmere på betydningen av enkelte andre forhold for utdanningsnivå ved 25 års alder i en analyse i søskenflokker hvor også kvinnene var med. Selv om betydningen av evnenivå (hos mennene) og foreldres utdanning fortsatt dominerte, var det små men klare effekter av kjønn og nummer i søskenrekkefølgen. Søstre hadde høyere utdanning enn sine brødre og denne kjønnsforskjellen økte på over tid. Kvinner født i 1976 hadde således et dobbelt så stort fortrinn i forhold til kvinner som var født i 1967. Resultatene kan også tyde på en virkning over generasjonene: Forskjellen mellom søster og bror var særlig stor når mor, men ikke far, hadde høy utdanning. Noe tilsvarende fortrinn for broren var ikke tilfelle når far var eneste forelder med høy utdanning. I andre studier har det vært pekt på at kjønnsforskjellene kan skyldes at jenter er bedre tilpasset dagens skole enn gutter, alternativt at dagens skole er bedre tilpasset for jenter enn gutter. Våre resultater gir ikke holdepunkter for at forskjellen kan forklares av kjønnsforskjeller i evnenivå.
Førstefødte hadde høyere utdanning enn andrefødte, og andrefødte høyere utdanning enn tredjefødte. Denne effekten var omtrent like sterk som kjønnsforskjellene, og funnet er i tråd med tidligere rapporterte effekter på evnenivå mellom brødre. Effekten av søskenrekkefølge var svak og forteller lite om situasjonen i den enkelte familie. Likevel kan den ha befolkningsmessig betydning: Vi beregnet at dersom sannsynligheten for å fullføre videregående skole hadde vært like god for andre- og tredjefødte som for førstefødte ville det ha vært omtrent 2000 flere som hadde fullført videregående enn det som var tilfelle i den undersøkte befolkningen. Vi har ikke data som kan forklare denne effekten, men resultater internasjonalt tyder på at den har sin årsak i den psykologiske dynamikken i familier og hvor forhold som læring og stimulering spiller en rolle.
Hva betyr disse funnene?
Evnenivå og foreldres utdanningsbakgrunn er nøkkelfaktorer for egen utdanning og dermed for arbeidskarriere og senere helse. Det var noe overraskende at foreldres bakgrunn spiller så vidt stor rolle også etter justering for evnenivå. Mange moderne vestlige land har satt seg som mål å bli meritokratier, det vil si samfunn hvor den enkeltes personlige egenskaper, spesielt evner og pågangsmot, er bestemmende for hvor langt man skal nå i livet. Meritokratiet har også vært formulert som et ideal av sosialdemokratiet, klarest av Tony Blair og New Labour. Det er lett å se negative sider ved et samfunn hvor posisjon i voksenlivet arves fra foreldre, men det har også vært pekt på skadeeffekter av meritokratiet. En slik negativ side av å være sin egen lykkes smed er at taperne ikke har andre å skylde enn seg selv, noe som kan være en årsak til mental sykdom. Dersom posisjoner arves har man i det minste en forklaring som ikke går på egne personlige egenskaper.
Utdanningsmessig er kvinnene vinnere og mennene tapere. Dette er en tendens som ser ut til forsterkes over tid. Dersom jenters ekstra fordel ved å ha en velutdannet mor fortsetter kan dette bli en spiraleffekt som vil øke kjønnsforskjellene ytterligere.
Klare indikasjoner på at forhold tidlig i livet betyr mye for utdanning
Våre funn gir klare indikasjoner på at forhold tidlig i livet som er knyttet til individet og familien betyr mye for oppnådd utdanningsnivå i ung voksen alder. Selv om sammenhengene mellom disse tidlige faktorene og oppnådd utdanningsnivå til dels var svake, kan de ha samfunnsmessig betydning. Indirekte har disse tidlige forholdene stor betydning for en vellykket etablering i arbeidslivet og dermed for å forebygge sykefravær og uførhet i ung alder. Arbeidet for å forhindre at ungdom dropper ut av videregående skole må inkludere disse forholdene tidlig i livet. Det samme gjelder også arbeidet for et inkluderende arbeidsliv og mot høy risiko for sykefravær og uførhet.
Videre forskning
Diagrammet i figuren under er enklere enn virkeligheten. Tidlige oppvekstvilkår og individuelle egenskaper kan virke inn på arbeid og helse på andre måter enn via utdanning. Dette er forhold som vi planlegger å studere nærmere. Innholdet i boksene er også mer sammensatte enn figuren viser og det vi har hatt mulighet til å studere så langt. Vi håper særlig å få mulighet til å åpne arbeid-boksen for å studere samspill mellom faktorer tidlig i livet og kvaliteter i arbeidsmiljøet for senere risiko for sykefravær, uførhet og annen sykdom. Dette kan bidra til å gi svar på hvorfor arbeidsmiljøet kan forårsake sykdom hos noen mens det tvert om kan være helsefremmende for arbeidskameraten ved siden av.