Langtidsfrisk ledelse
Når du får oppgaver som er utfordrende og kompliserte trenger du aktiv støtte fra leder. Det er også viktig å få muligheter og ressurser til å gjennomføre jobben slik at du er fornøyd med både jobben og arbeidstempoet. Ledere som skaper slike arbeidssituasjoner i sine virksomheter får langtidsfriske ansatte. Dette viser en populasjonsstudie fra det svenske arbeidslivsinstituttet.
Gunnar Aronsson og Tomas Lindh har sett på ”Langtidsfriskas arbetsvilkår”. Hovedspørsmålene i deres studie er hvilke arbeidssituasjoner som øker sannsynligheten for at en ansatt skal være langtidsfrisk og om hvilke faktorer som predikerer helse og ”uhelse”. De har også sett på forhold utenfor jobben.
Støtte fra leder
Støtte fra leder når du får en stor og vanskelig oppgave kom ut som en viktig faktor. En forutsetning var også at nødvendige ressurser var tilgjengelig slik at du selv opplevde kvaliteten på ditt arbeid som god.
39 prosent av alle i spørreundersøkelsen som svarte at de opplevde å få nødvendige ressurser tilhørte gruppen langtidsfriske. Bare 12 prosent av de som svarte nei tilhørte denne gruppen. Tilsvarende tall for de som svarte at de var fornøyd med kvaliteten på arbeidet de utførte var 36 prosent fra de langtidsfriske – og bare 12 prosent svarte nei.Den samme effekten kommer fram for ansattes mulighet til å påvirke arbeidstempoet. De langtidsfriske kunne i større grad en styre denne.
I studiet ble det også spurt om forhold utenfor jobben. De langtidsfriske hadde en bedre økonomi og i større grad gode relasjoner til sine nærmeste.
Ønsker virksomheter langtidsfriske må de ut fra dette finne svar på følgende spørsmål:
Hvordan kan vi skape en ledelse, en virksomhetskultur og en organisasjon hvor ledere støtter sine ansatte i vanskelige oppgaver, gir de ressurser og muligheter for å påvirke sitt arbeidstempo, slik at de er fornøyd og stolt over arbeidet de utfører?
Langtidsfriske
Langtidsfriske er et nytt begrep i Norge som vekker interesse innen arbeidsmiljøforskningen men også innenfor næringslivet og det praktiske sykefraværsarbeidet.
I alle år har fokuset vært på sykdom og skader. Ut fra denne tilnærmingen har vi søkt etter strategier og metoder for å få ned fravær og uførhet. Situasjonen i dag er et økende sykefravær og stadig flere på uføretrygd. Flere forskere og praktikere ønsker nå se på de friske som kommer på jobben dag etter dag. Hvor finner vi de langtidsfriske og hvilke rammebetingelser har de på jobben?
Populasjonsstudiet som er beskrevet i denne artikkelen er et eksempel på at forskere endrer tilnærmingen i sine prosjekter. Professor Gunnar Aronsson hadde med 2297 personer i sin undersøkningsgruppe og av disse ble 641 eller 28 prosent inkludert i kategorien langtidsfriske.
De hadde et lavt sykefravær, det vil si 10 dager eller mindre i løpet av 2 år.
Bedriftslege Johnny Johnsson i konsernet Stora Enso Fors begynte allerede på 1990-tallet å se på ansatte som sjelden var borte fra jobben – og han introduserte begrepet langtidsfriske. I sin bok ”Långtidsfrisk” skriver han at de fikk sjokk når de oppdaget at nesten ingen hadde sett på de friske ansatte – bare de syke.
Nasjonal konferanse om friskfaktorer i arbeidlivet
Statens arbeidsmiljøinstitutt tar nå den ”friske” stafettpinnen som en av de første i Norge og arrangerer konferansen ”Friskfaktorer i arbeidslivet” på Lillestrøm den 7. og 8. november. Her vil professor Gunnar Aronsson og bedriftslege Johnny Johnsson legge fram resultater fra forskning og utviklingsarbeid som har tatt utgangspunkt i langtidsfriske og deres situasjon på jobben.
Les mer om konferansen og meld deg på her