Det er kanskje forståelig at mange tenker arbeidsforhold ikke betyr så mye for sykefravær. Antall ansatte i industri og landbruk har avtatt over mange år. Men fremdeles er det mange arbeidsplasser som bruker kjemikalier. Maskiner har overtatt mye kroppsarbeid, men det er mange flere eldre som skal pleies, løftes og flyttes enn tidligere. Og samfunnet har valgt at slikt tungt kroppsarbeid utføres av kvinner.
Løfting og flytting av pasienter øker risikoen for ryggsmerter. De som har tungt fysisk arbeid pensjoneres tidligere enn andre, ofte med uførepensjon.
Det er nå godt dokumentert at psykologiske, sosiale og organisatoriske faktorer i arbeid har stor betydning for helse og sykefravær. Og virkningene er ikke bare subjektive helseplager som "vondter" og "utmattelse". Betydningen av arbeidsforhold er godt dokumentert for hjertekarsykdom og død.
Hva er det ved arbeid som bidrar til helseproblemer? Forskningen viser at enkle forestillinger om "stress" ikke strekker til. Kombinasjonen av store kvantitative krav (som f eks tidspress og arbeidsmengde) pluss lite kontroll over egen arbeidssituasjon øker risikoen for hjertesykdommer som hjerteinfarkt og angina pectoris ("hjertekrampe") og for dødelighet med opptil 100%. Dette er vist for mange ulike typer jobber. Lav kontroll er en viktig faktor for både helse, motivasjon og tidlig pensjonering.
Ansatte som opplever at de i liten grad får belønning som samsvarer med deres innsats, dvs ubalanse mellom anstrengelser og belønning, har økt risiko for hjertekarsykdom (med mer enn 100 prosent) og for "utbrenthet". Med belønning menes både anerkjennelse, lønn og jobbsikkerhet.
Rettferdig ledelse er viktig for helse. Ansatte som mener at leder og ledelse viser omtanke for ansattes rettigheter, er sannferdige, reelt vurderer ansattes synspunkter, og gir rettferdig feedback, har betydelig mindre risiko for hjertesykdom og depresjon.
Nedbemanning og trussel om nedbemanninger kan ha betydelige konsekvenser for helse. Under den økonomiske krisen i Finland tidlig på 1990-tallet måtte kommunene spare penger og nedbemannet mange enheter. Finske forskere har dokumentert at ansatte i enhetene som hadde stor nedbemanning (>18%) ble mer syke. Risiko for død av hjertekarsykdom økte med mer enn 100 % i de følgende syv årene. Man kan innvende at dødelighet ikke er et problem for sykefravær eller for trygdebudsjettet, men også langtidsfraværet økte. Risiko for muskelskjelettlidelser økte med 150% og sykefravær pga slike lidelser økte med 450 %. En undersøkelse av svenske kommuner fant at uro for omorganiseringer økte langtidsfraværet.
Muskelskjelettlidelser er ansvarlig for en stor del av langtidssykefravær og uførhet. Lite kontroll over egen arbeidssituasjon øker risiko for rygg- og nakkesmerter, mens lite støtte fra nærmeste leder og fra kolleger øker risiko for ryggsmerter. Hjelpepleiere som opplever kulturen på arbeidsplassen som lite støttende og oppmuntrende, har økt risiko for alvorlige ryggsmerter. Det er godt dokumentert at ansatte som er svært misfornøyd med jobben sin, har mer ryggsmerter. Misnøye med jobben har også stor betydning for om smertene vedvarer etter ischiasoperasjon.
Smerte er et system for å varsle om fare for skade. Vår vurdering av om de smerter vi kjenner utgjør en trussel er viktig for hvordan arbeidsevnen påvirkes. De første kontakter med helsevesenet for et smerteproblem kan være avgjørende for om plager blir kroniske. Tidligere epidemier av subjektive helseplager tyder på at dramatisering kan forsterke smertetilstander. For tiden blir vi oversprøytet av dramatiserende "nyheter" om helsefarer fra massemedia. Uten grunnleggende kunnskap om hvordan kropp og psykologi virker, kan slik informasjon bidra til å øke plager og smerter. Bare saklig og korrekt informasjon om arbeid og helse er forebyggende.
Mange av faktorene som her er nevnt, er det ledelsen i bedriftene som kan endre. Det krever at ledere på alle nivåer skaffer seg kunnskap om disse forholdene og ser verdien av å lede bedriften på en måte som styrker de ansattes mulighet for å arbeide effektivt over lang tid. Kontinuerlig kompetanseutvikling som følger bedriftens teknologiutvikling er også en grunnpillar i å sikre ansattes arbeidsevne.
Det er en tradisjon i mange land for å be om kompensasjon for negative påkjenninger i form av høyere lønn (eks "smusstillegg"). Denne tenkemåten må man slutte med om man vil forebygge langtidsfravær og tidlig pensjonering.
Tallfesting av hvor mye arbeid betyr for sykefravær er påstander uten basis i pålitelige data. Vi vet fremdeles for lite om hvordan arbeidsfaktorene virker på helsen (årsaker), om bransjeforskjeller og om årsaker til langtidsfravær og utstøting fra arbeidslivet. Vi mangler undersøkelser som følger mennesker over lang tid, som måler arbeidsforhold, helse, holdninger, og som kan kobles til registre for trygdeytelser. En slik undersøkelse er påbegynt i Norge, men det vil gå noen år før man får resultater om sykefravær og pensjonering.