I en ny rapport fra Nasjonal overvåkning av arbeidsmiljø og -helse (NOA), som er en avdeling ved Statens arbeidsmiljøinstitutt, kommer det frem at gjennomsnittlig årlig risiko for skade i norsk arbeidsliv var i overkant av 3 prosent, men varierte betydelig med yrke og næring.
Høyest skaderisiko ble funnet i primærnæringene og blant håndverkere. Det ble dessuten rapportert mange skader blant sykepleiere. Det var generelt høy skaderisiko blant unge menn.
Arbeidstilsynet registrerer årlig ca 22-25 000 arbeidsskader og 40-50 dødsulykker. De reelle tallene er anslått å ligge på henholdsvis snaut 80 000 arbeidsskader og ca 60-70 dødsulykker.
Det finnes i Norge ingen fullstendig oversikt over forekomsten av arbeidsskader, pga. underrapportering og skjevrapportering. Dette gjelder også for dødsulykker. Av den grunn er det vanskelig å si noe sikkert om trender, men det er ingen tydelige tegn til at antallet skadetilfeller har vist nedgang av betydning siden slutten av 1990-tallet. Tallet på dødsulykker er muligens redusert noe.
Selv om det er mange europeiske land som har en høyere forekomst, snakker vi fortsatt om et betydelig helseproblem. Systematisk forebygging vil kreve kvalitetsforbedring og samordning av eksisterende registre.
Om lag halvparten av skadene medførte sykefravær, og om lag 25 prosent av de skadde rapporterte større eller mindre grad av funksjonsnedsettelse (i jobb og/eller fritid) etter ulykken. Det vil til enhver tid være ca 20 000 mennesker som har redusert funksjon på jobb og/eller i fritiden som følge av en arbeidsulykke. NOAs rapport synliggjør blant annet skift- og turnusarbeid samt lange arbeidsuker som risikofaktorer.
Arbeidsulykker utgjør rundt 12 prosent av alle ulykker i Norge
Arbeidsulykker antas å utgjøre ca 12 prosent av alle ulykker i Norge. Dette er en så stor andel at feltet fortjener mer oppmerksomhet enn det nå får. Dessuten er samfunnskostnadene store. En beregning fra 1995/96 viste at de totale kostnader ved arbeidsulykker og yrkessykdom utgjorde nær 12 milliarder kroner årlig.
I Sverige er det anslått at utgiftene til arbeidsskader alene utgjør 2 til 4 prosent av BNP, mens man i Australia har beregnet at de totale kostnadene etter arbeidsrelaterte skader og sykdommer utgjør ca 5,9 prosent av BNP. Dette er viktige grunner til å prioritere forebyggende tiltak.
En av ti i yrkesaktiv alder oppgir arbeidsrelaterte helseproblemer siste år
Om lag én av ti personer i yrkesaktiv alder rapporterte at de i løpet av det siste året hadde hatt fysiske eller psykiske helseproblemer eller uførhet forårsaket eller forverret av arbeidet. Dette tilsvarer om lag 340 000 personer, og blant disse oppgav 22 prosent å ha minst to ulike helseproblemer. Risikoen for dette økte med økende alder og var hyppigere hos kvinner enn hos menn og hos personer med lavt utdanningsnivå.
Yrkesfeltene med høyest forekomst var ufaglærte yrker, sykepleiere og bønder/fiskere. Muskel- og skjelettsmerter utgjorde i overkant av 2/3 av alle arbeidsrelaterte helseproblemer. Ca 9 prosent av alle kvinner rapporterte en arbeidsrelatert muskel- eller skjelettlidelse.
Arbeidsrelaterte mentale lidelser sett under ett var nest største gruppe og utgjorde ca 9 prosent av alle helseproblemene, fulgt av hjerte-/karproblemer og pusteproblemer/lungesykdom, med til sammen 5 prosent.
Arbeidsrelaterte helseproblemer ble også sett hyppig hos personer utenfor arbeidsstyrken. Nær 60 prosent av de med arbeidsrelaterte helseproblemer hadde hatt sykefravær siste år som følge av dette helseproblemet; ca 25 000 personer vil til enhver tid være sykmeldt, mens ca ti ganger så mange oppgav at helseproblemet begrenset dem på jobb og/eller i daglige aktiviteter. Årlig risiko for sykmelding med arbeidsrelatert helseproblem blant yrkesaktive var ca 7 prosent.
Arbeidsforhold av betydning for helse
På landsbasis estimeres det at ca 500 000 og ca 290 000 personer er utsatt for forhold på arbeidsplassen som i særlig grad kan påvirke henholdsvis fysisk og psykisk helse. De største enkeltbelastningene var henholdsvis ubekvemme arbeidsstillinger/bevegelser/tunge løft og tidspress/stor arbeidsbelastning.
Sykepleierne var yrkesfeltet med høyest rapportering av begge disse eksponeringsforholdene, fulgt av henholdsvis bønder/fiskere og pedagogiske yrker. Personer som rapporterte om slike belastninger rapporterte også hyppigere om både arbeidsskader og arbeidsrelaterte helseproblemer.