Arbeidsrettet og multidisiplinær rehabilitering av langtidssykemeldte forbedrer arbeidsevnen. Ny studie støtter bruken av multidisiplinær rehabilitering av langtidssykemeldte.
Det multidisiplinære rehabiliteringsprogrammet forbedrer arbeidsevnen på en signifikant måte. Likevel vet en ikke hvilke deler av programmet som eventuelt har utslagsgivende effekt, eller som spiller en mer signifikant rolle.
Forskerne Tore Norendal Braathen ved Attføringssenteret i Rauland, Jan Heggenes ved Høgskolen i Telemark og Bo Veiersted ved Statens arbeidsmiljøinstitutt har i en ny undersøkelse sett på arbeidsevne og yrkesaktivitet som resultat av en arbeidsrettet og multidisiplinær rehabilitering av langtidssykemeldte.
Funn
Resultatene fra intervensjonsgruppen, ble sammenlignet med en kontrollgruppe. Begge gruppene viste signifikant forbedret arbeidsevne og økt yrkesaktivitet fire måneder etter starten av studien. De som ble tilbudt et multidisiplinært rehabiliteringsprogram forbedret sin arbeidsevne signifikant mer enn de som fikk behandling/rehabilitering som vanlig i samme periode (p<0.01).
Gruppen som ble tilbudt multidisiplinær rehabilitering viste en økning til 80 % yrkesaktivitet etter fire måneder, sammenlignet med 66 % i kontrollgruppen. Denne forskjellen mellom gruppene i yrkesaktivitet etter fire måneder var ikke signifikant (p=0.06).
Kontrollgruppen hadde en økning av pasienter på uføretrygd (fra 2 prosent til 15 prosent). Dette var en økning som ikke ble funnet i intervensjonsgruppen. Dette er noe som støtter tidligere studier hvor det har vært foreslått at integrerte arbeidshelseprogram kan hindre for tidlig yrkesavgang.
Lav egenkontroll
Intervensjonsgruppen rapporterte lave læringskrav, liten rolleklarhet, lav forutsigbarhet i arbeidet og lav støtte fra medarbeidere sammenlignet med et større referansemateriale fra yrkesaktive. I tillegg rapporterte de lav forståelse og mestring av arbeidet og i liten grad støttende ledelse. Det sosiale klimaet på arbeidsplassen og fokuset på HR (human relations) var i tillegg nedprioritert.
Multidisiplinær rehabilitering
Det multidisiplinære rehabiliteringsprogrammet varte i 4 uker med 6 timeslange sesjoner fem dager i uken. I tillegg fikk pasientene muligheter til å drive egentrening. Målsetningen med programmet var å få pasienter på langtidssykemelding til å forbedre deres funksjon for å igjen kunne få tilbake arbeidsevnen.
Gjennomdrivingsfokuset var todelt - først å endre den enkeltes retning fra fokus på smerte og uførhet til økt bevissthet rundt hans eller hennes ressurser, potensial og kompetanse og deretter til å guide pasientene mot å gjøre individuelle oppdagelser i forhold til egen kropps reaksjon på kognitive, følelsesmessige og psykologiske faktorer for å gjenoppbygge evnen til å kontrollere smerte og endre måten de håndterer smerten og uførhet på.
Inklusjonskriterier på rehabiliteringssenteret var arbeidsmotivasjon og en definert målsetning om, og plan for, yrkesaktivitet. Relevante medisinske undersøkelser og behandling skulle vært gjennomført før tiltreden i programmet.
Rehabiliteringsprogrammet inkluderte fysisk aktivitet, undervisning, kognitiv adferdsendring og tiltak rettet mot den enkeltes arbeidsplass. Tiltakene ble gjennomført delvis som gruppeaktiviteter og delvis som individuell oppfølging. I tillegg ligger Raulands underliggende filosofi som grunn. Hvert enkelt individ er ansvarlig for sitt eget liv og de retninger han eller hun velger og slik sett fri til å følge de handlinger som er i tråd med hans eller hennes interesser. Rehabiliteringsoppholdet endte opp i en funksjonsvurdering med en konkret handlingsplan mot deltakelse i arbeidslivet, forankret hos bruker, arbeidsplass, NAV og lokalt hjelpeapparat
FAKTA
Metode
En kontrollert studie utført på Attføringssenteret i Rauland. En intervensjonsgruppe ble sammenlignet med en kontrollgruppe, som ble tilfeldig utvalgt fra det nasjonale sykefraværsregisteret; med pasienter som var sykemeldt i en periode på 6-12 mnd.
For å unngå skjevfordeling i kontrollgruppen ble utvalget gjort tilfeldig og stratifisert i henhold til noen variabler: 63% kvinner, 52% med muskelskjelettlidelse som hoveddiagnose, 29% psykologisk og 19% uspesifiserte lidelser. 33.7% var under 40 år, 34% mellom 40 og 50 og 32.3% over 50.
Rekrutteringen av kontrollgruppen ble gjort etter rekrutteringen av intervensjonsgruppen. Studien ble akseptert av Datatilsynet.
Bortfall
Studien hadde en relativt høy andel bortfall (drop-outs) i begge grupper. Yngre falt i større grad bort enn eldre. Disse kan ha påvirket resultatene av studien i positiv forstand - i begge gruppene. Dette om en antar at de som returnerte til arbeid fullførte studien i større grad enn de andre.