Kartlegging av isocyansyres (ICA) egenskaper som mulig problemkjemikalie (1099)

Isocyansyre (ICA) som sådan benyttes ikke i norsk industri, men kan imidlertid være nedbrytningsprodukt og forurensning ved produksjon av urea. I 1999 ble det for første gang rapportert at ICA ble dannet ved termisk dekomponering av polyuretan- og urea-formaldehyd-resiner. Dette førte til økt fokus på yrkeseksponering for ICA i forbindelse med en rekke typer av varmt arbeid (sveising, skjærebrenning etc.) på polyuretan- og urea-formaldehyd-resinbaserte materialer, bl.a. i bilopprettingsverksteder, mekaniske verksteder, offshoreindustri, støperier etc.

ICA har frem til nå i yrkeshygienisk sammenheng blitt regnet som et isocyanat, selv om det kjemisk sett ikke er et isocyanat. Helseskader etter eksponering for isocyanater er godt dokumentert i litteraturen, mens man for ICA så langt ikke har gode toksikologiske data. Dette skyldes mest sannsynlig at ICA ikke er stabil ved vanlig trykk og temperatur, noe som kompliserer slike studier.

I dette prosjektet skal ICAs fysikalsk-kjemiske egenskaper studeres ift. stabilitet of potensiale for innhalering ved normalt trykk og temperatur. Det skal videre utvikles/valideres/sammelignes relevante eksponeringsmålingsmetoder for å kunne måle ICA i arbeidsatmosfærer, samt applisere den beste av disse metodene til eksponeringskartlegging i flere relevante bransjer. Videre skal det benyttes dyrestudier for å studere ICAs egenskaper i kontakt med fuktige slimhinner med fokus på eventuelle omdanningsprodukter.

Skriv ut

Tips en venn