Arbeid i hengesele
Prosjektperiode: 2011 - 2013
Prosjektbeskrivelse
Kunnskap om mulige helserelaterte problemstillinger ved arbeid i klatreseler (”Rope-Access Technique”
Bakgrunn: Forslag til forskningsprosjekt ”Rope-Access Technique” er en arbeidsteknikk som anvender fjellklatrerteknikker til å løse oppgaver innen vedlikehold av vanskelig tilgjengelige strukturer i installasjoner offshore, fasadekontroll, rensing av fjellsider ved veier, etc. Dette er teknikker som får stadig større utbredelse som erstatning for omstendelig rigging og bruk av stillaser eller kraner/heisanordninger.
Metoden er enkel og tidsbesparende og økonomisk gunstig i tillegg til at den muliggjør arbeid som ellers kan være vanskelig å utføre. Metoden anvendes også ved redningsoperasjoner fra helikopter. Personen bruker en klatresele (hengsele) og henger i et eller flere tau under arbeidet. Man anvender festeanordninger og taubremser for sikker forflyting til stedene der arbeidet skal utføres. Man henger i selen/tauene i kortere eller lengre tid.
Hvis man ser bort fra ulykker som skyldes feil i feste, tau, eller taubremser, synes det å være tre typer problemstillinger knyttet til arbeid i klatreseler:
I. Vekt av kroppen og verktøy bæres av klatreselen. De mekaniske belastningene blir helt ufysiologisk pga at momentene kan bli store. Ved avvik fra vertikal stilling, kan for eksempel momentet fra hodet bli meget stort om klatreselen bare festes ved hoften slik som er vanlig.
II. Vekten av hele kroppen og verktøy bæres av klatreselen, og trykket mot kroppen under selens stropper kan bli stor. Ved høyt lokalt trykk overlang tid påvirkes muligens hudsirkulasjonen. Også underliggende organer kan bli påvirket over tid. Det er også mulig at lokalt trykk over blodårer kan ha betydning for blodsirkulasjon til underekstremitetene (bena).
III. I vertikal stilling er mennesket avhengig av muskel-venepumpen i underekstremitetene for å pumpe tilstrekkelig blod tilbake til hjertet. I stående stilling på bakken er dette sjelden et problem, men man ser besvimelser etter 1- 2 timer i stillestående stilling. Undersøkelser med vippebrett hvor forsøkspersoner er passive og blir vippet til vertikal stilling har vist at man besvimer etter minutter. Ved redning av klatrere har man sett dødsfall av at personen ble hengende passiv vertikalt for lenge. Fjellklatrere er vanligvis godt trent, unge og i god fysisk form. Man vet ikke om ansatte i mindre god fysisk form kan utvikle alvorlige sirkulasjonsproblemer ved å være opphengt i vertikal stilling over lengre tid.