Fysisk, psykisk og sosial funksjon etter arbeidsulykker
Adekvat skadehåndtering, et velfungerende rehabiliteringsapparat og gode rutiner for tilbakeføring til jobb er like viktige etter såkalte mindre skader som de er etter større skader. Samtidig er det viktig med tidlig identifisering av ikke-medisinske hindre for normal tilfriskning, inkludert arbeidernes egenoppfatning av skaden.
Deltagerne i en ny studie av helsemessige følger etter arbeidsulykker rapporterte generelt sett lav helserelatert livskvalitet og funksjon, til tross for at flertallet hadde fått mindre skader.
Forskerne Robin Holtedahl, som er spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering, og Bo Veiersted ved Statens arbeidsmiljøinstitutt, har gjennomført en studie av helse og funksjon etter yrkesskader. Målsetningen med studien var å analysere sosiale og funksjonsmessige konsekvenser av arbeidsulykker hos en gruppe som hadde søkt yrkesskadetrygd etter muskel- og skjelettskader, og var blitt henvist fra NAV for en medisinsk utredning.
Skader og lidelser
I underkant av 80 prosent av respondentene mente at ulykken alene var ansvarlig for deres helseproblemer. I hovedsak ble smertene knyttet til muskulatur og bløtvev. Stump vold, forstrekninger og forstuvinger var de hyppigste skadetyper (67%), mens de hyppigste skadede regioner var korsryggen (28%), nakken (23%) og skuldre-armer (18%). Gjennomgang av medisinske journaler viste at mer enn 40 prosent av respondentene hadde hatt en eller annen grad av tilsvarende helseproblem i årene før ulykken inntraff. I underkant av 40 prosent av respondentene rapporterte en forverret helse fra ulykken og fram til intervjutidspunktet, gjennomsnittlig 3 år etter skaden, mens noe over halvparten rapporterte uendret helsetilstand etter ulykken.
Av respondentene var 33 prosent i full jobb mens 45 prosent ikke jobbet i det hele tatt. 45 prosent opplevde lite eller ingen form for støtte på arbeidsplassen i forbindelse med skaden. Samtidig fikk i underkant av 40 prosent tilrettelagt arbeidsplassen etter ulykken.
Respondenter med færre enn 13 år på skolen skåret signifikant lavere på skalaer som måler generell helse, vitalitet og smerter. Respondenter med lettere skader (Abbreviated Injury Scale 1 eller 2) skåret signifikant lavere på blant annet fysisk funksjon, smerter og sosial fungering. Kjønn, alder på skadetidspunktet og år siden skade hadde liten eller ingen innvirkning på utfall.
Forfatterne drøfter muligheten av at lavere utdanningsnivå låser fast arbeidstakere til jobbtyper med høyere arbeidskrav, samtidig som de har færre muligheter for tilrettelegging eller omplassering på arbeidsplassen etter skade. Også årsakene til at de med alvorligere skader opplevde bedre helse og funksjon drøftes.
Uførepensjon
Tilveksten av nye uførepensjonister som følge av yrkesskader utgjorde 15 pr 100.000 i årene 1992-1997. I henhold til tilgjengelig statistikk sto arbeidsrelaterte ulykker for rundt 1 prosent av uførheten i den norske arbeidsstyrken i den samme tidsperioden.
Traumeforsking
De fleste studier på effekten av traumer har tatt utgangspunkt i svært alvorlige ulykker, mens færre har beskrevet de medisinske konsekvenser av mindre alvorlige skader. Vanlig klinisk erfaring indikerer at komplekse psykososiale problemer ofte vanskeliggjør behandling og rehabilitering etter yrkesskader. Utfallet etter slike skader påvirkes av anatomiske -fysiologiske effekter av traumet, men i minst like stor grad av sosioøkonomiske faktorer, slik som de fysiske og psykososiale forholdene på arbeidsplassen, og spørsmål knyttet til erstatning. I tillegg gir også folkemening og tro en viss påvirkning.
Muskelskjelettlidelser
Bedringsprosessen etter muskel- og skjelettskader kan vanskeliggjøres av manglende sosial støtte og mangelfull tilpasning i forhold til arbeidsrelaterte behov. Både denne og en del øvrige studier tyder på at slike faktorer er minst like viktige som fysiske faktorer - inkludert arbeidsskadens alvorlighet - når det gjelder å forklare forsinket retur til yrkeslivet etter skader.
Link til abstract/artikkel