Gravid i arbeid på laboratoriet - utgjør kjemisk arbeidsmiljø en risiko?

I laboratoriearbeid brukes mange problemkjemikalier, til dels stoffer som er faset ut av industrien. Nye kjemikalier med mangelfull toksikologisk dokumentasjon tas i bruk. I en del laboratorier håndteres også radionuklider og biologiske agens.

Skadevirkninger av kjemikalier
Vi vet at kjemiske agens med potensiell skadelig virkning under graviditet er vanlige på laboratoriet. Dette gjelder stoffer som ut fra toksikologisk (i noen få tilfeller også epidemiologisk)dokumentasjon er klassifisert som kreftfremkallende (C), mutagene (M) eller reproduksjonsskadelige (R) – såkalte CMR-stoffer.

Spesielt på forskningslaboratorier brukes kjemiske stoffer som er nye og eksperimentelle og hvor den toksikologiske dokumentasjonen kan være mangelfull. I noen tilfelle gjelder det stoffer som virker i interaksjon med arvematerialet og hvor det er god grunn til å mistenke at eksponering kan utgjøre en risiko i graviditeten.

Det finnes forholdsvis mange befolkningsundersøkelser hvor utfallet av graviditeten hos laboratoriearbeidere er studert. Disse epidemiologiske studiene er av varierende kvalitet og gir ikke noe entydig svar på hvorledes vi bør forholde oss til risiko under graviditet. Det er publisert flere studier fra våre nordiske naboland, som gir et samlet bilde som ikke tyder på noen klar overrisiko i yrkesgruppen som helhet, men det er enkeltutfall som viser økt risiko.

Kan laboratoriearbeidet tilrettelegges for den gravide?
Arbeidsmiljøutfordringene på laboratoriet kan være store for den gravide. Men utgangspunktet er også gunstig, fordi dette er arbeidsplasser hvor ledelsen og de ansatte ofte har et høyt kunnskapsnivå om helserisiko.

Erfaringene tilsier at en god tilrettelegging ofte er mulig, men at det krever en detaljert, konkret og nøye kartlegging og risikovurdering. Risikovurderingen skal som alltid ellers gjennomføres med de to hovedelementene: Identifisering av agens med kartlegging av toksisk potensial, og vurdering av eksponeringsdose.

Risikovurdering av gravides arbeidsmiljø er av flere grunner vanskelig:
 - Som nevnt er kunnskapen gjennom epidemiologiske studier mangelfull.
 - Noen mulige skadeutfall vil kunne ha sin årsak i påvirkninger tidlig i svangerskapet, også før graviditeten er kjent for kvinnen.
 - Tidspunktet for risikovurdering kommer derfor ofte sent, og dersom det er en reell risiko kan skaden allerede ha skjedd.
 - Den gravides reproduksjonshistorie taler i noen tilfelle for at individuelle hensyn bør tas.
 -  Det er tendenser til å legge inn en stor porsjon av føre-var-tenkning ved risikovurdering av gravides arbeidsmiljø, men det er vanskelig å si hvor grensen skal gå.

Hva kan den gravide gjøre?
Det kan være av nytte for den gravide å få vite hva andre ansatte gjorde under sin graviditet og hvordan de ble behandlet av bedriften. Sjekk derfor med verneombud, kolleger, bedriftshelsetjeneste eller leder. Finn også ut om det er skriftlige rutiner eller policy nedfelt i en HMS-håndbok eller lignende.

Behovene for tilrettelegging eller endringer i arbeidet bør ideelt sett klarlegges av den gravide og nærmeste leder i samråd. I enkelte tilfelle kan det være nyttig å ha med bedriftshelsepersonell i denne samtalen.

Hva kan arbeidsgiver gjøre?
Arbeidsmiljølovens krav om et trygt og sikkert arbeidsmiljø gjelder også det ufødte livet. Det er viktig å være klar over arbeidsgivers styringsrett. Både arbeidsgiver og arbeidstaker har plikter og rettigheter, men det er i siste instans arbeidsgiver som bestemmer hvilke arbeidsoppgaver en ansatt kan fortsette med under graviditet.

Laboratoriet er en type arbeidsplass hvor det ofte vil være behov for å nedfelle rutiner for gravides arbeid i det systematiske HMS-arbeidet. Disse rutinene bør ha en innretning som viser klart at arbeidsgiver tar de gravides arbeidssituasjon på alvor. Det er viktig å holde fast på at gravides arbeidsmiljø ikke skal være et privat anliggende for den gravide. Det organiserte apparatet for å håndtere arbeidsmiljøspørsmål skal ta ansvar og skal brukes akkurat som i andre saker. Dette reiser spørsmålet om det er behov for en ”gravidpolitikk” nedfelt i HMS-arbeidet.

Arbeidsgiver bør også sette krav til og benytte seg av bedriftshelsetjenestens (eventuelt HMS-avdelingens) kompetanse for å kartlegge, risikovurdere og tilrettelegge arbeid under graviditet.