Grenseløst arbeid

I mange bransjer kan vi se mer utydelige grenser mellom jobb og privatliv. Den klassiske grensestreken fjernes. Arbeidssted og arbeidstid ser ut til å bli mer grenseløse samtidig som organisasjonene har færre strukturer og, kan hende, større krav til helhetlig identifikasjon.

Det finnes mange drivkrefter bak en slik utvikling, men det er ikke heller riktig å si at utviklingen er helt ensidig. En typisk drivkraft er teknologien - som gjør ting enklere for oss.
I dag består dessuten flere av våre arbeidsoppgaver av mentalt arbeid. Det er ikke alltid like enkelt å slå av eller stenge ute disse oppgavene - på samme måte som en kunne gjort med mer håndgripelige arbeidsoppgaver.

Egne grensesettere
Grensene mellom privatliv og arbeidsliv endres og tyngdepunktet mellom våre private og våre arbeidsrelaterte roller forskyves. De glir mer sammen til en helhet og det blir opp til oss selv å sortere hva som er arbeidsgivers tid og hva som er vår tid. Slik sett må vi selv sortere hvilken rolle vi er i til enhver tid.  Slik blir vi, i mye større grad enn tidligere, våre egne grensesettere. Om vi mislykkes med å sette grenser finnes det en fare for at arbeidslivet invaderer våre privatliv gjennom tidspress og uløste konflikter.

Entydig trend?
Utviklingen er likevel ikke entydig. Vi har arbeidsplasser som utvikler seg i den rakt motsatte retningen med et snevrere arbeidsinnhold og mer bunden tid. Vi har også yrkestyper og arbeidsoperasjoner som ikke inkluderer en slik type fleksibilitet. Vi ser også utprøvinger av 6-timersdagen i mer tids- og arbeidsstedsregulerte bedrifter.

Utrygghet og belastninger?
I et grenseløst arbeid kan en ikke alltid unngå belastninger. Arbeidslivet kan føles utrygt eller gi en følelse av utrygghet gjennom høye krav kombinert med uklare forventninger. Som mennesker har vi innebyggede repertoar av mestringsstrategier, både kroppslige, psykiske, adferdsmessige og kognitive reaksjoner.

Når følelsen av kontroll og støtte mangler og håndteringen av en situasjon føles overmektig kan det oppleves vanskelig. Slike situasjoner kan bidra til helseproblemer om de varer over lang tid. Effektene av belastninger påvirker ikke kun den enkelte arbeidstageren men, kan også få betydning for arbeidsgruppen og organisasjonen.

STAMI forsker på arbeidsmiljø blant annet med fokus på anstrengelse og belønning (effort-reward) som er en viktig del av det grenseløse arbeidet. STAMI ser på hvorvidt det er en ubalanse mellom disse to forholdene og hvilke effekter dette kan ha over tid både på organisasjon og individ.

Press eller engasjement?
Opplevelse av å være presset er, kan hende, ikke mulig å skille fra det engasjement som selvstendighet forutsetter. Og, et rimelig nivå av krav og press blandet med hvile og gjenoppbygging er da ikke heller skadelig men, kan derimot bidra til økt prestasjonsnivå.

-  Innsatsen mange av oss legger inn i vår jobb; i det grenseløse arbeidet, er ofte noe vi legger inn selv gjennom stort engasjement og identifikasjon med jobben. Grenseløse jobber oppleves ofte som veldig spennende, men vi blir også slitne av dem. Det er et vesentlig poeng å kunne hvile, sier Bjørn Lau, avdelingsdirektør ved Avdeling for Organisatorisk og Psykososialt arbeidsmiljø ved STAMI.

Problem kan oppstå når belastninger blir langvarige uten avbrudd. Slik sett kan en si at gjenoppbygging og hvile er viktigere enn fraværet av belastninger i forhold til å ha en god arbeidshelse.

-  Det grenseløse arbeidet kan altså være et tveegget sverd, og helseeffektene over tid kjenner vi ennå ikke, sier Lau.

Lær mer om det grenseløse arbeidet