Lite kunnskap om både akutt og langsiktig strømskadehåndtering

Det er dessuten rimelig å anta at de ca. 70 hendelsene som hvert år rapporteres til Direktoratet for sikkerhet og beredskap (DSB) bare viser de alvorligste ulykkene. Undersøkelserfra en rekke elverks- og installasjonsbedrifter bekrefter en betydlig underrapportering. For når de ansatte selv skal vurdere om de har vært ute for en alvorlig ulykke kommer tallene opp i 2-3000 ulykker årlig blant de ca 40.000 personene som arbeider med produksjon og distribusjon av elektrisitet. Dette gir en skadefrekvens på  opp mot 8% årlig, og mange av dem har i varierende grad fått senskader.

Ulike kilder til strømskader
Ved strømskader kan kildene være høyspent strøm, lavspent strøm eller lynnedslag. Av disse tre er lynnedslag farligst, og blir man truffet av lynet er det liten sjanse for å overleve. Når noen likevel slipper fra det med livet i behold, har lynet oftest truffet et nærliggende høyere punkt først før strømmen føres videre gjennom personen.

Lavspent strøm (under 1000 volt) gir oftest skader ved direkte berøring. Mange tror lavspent strøm ikke er så farlig, men den kan være dødelig, og blir man utsatt for strømgjennomgang i flere sekunder kan den også gi helseskader. Ved strømgjennomgang blir kroppen en del av strømkretsen, og da er strømstyrke og strømvei avgjørende for skadegraden. Det er viktig å være klar over at på grunn av stadig hyppigere bruk av elektriske apparater i privathus, legges det i dag stadig høyere spenning inn til sikringsskap, 400-600 volt er ikke uvanlig. 

De fleste dødsfallene på grunn av strømulykker skyldes imidlertid høyspent strøm (over 1000 volt). Ofte skjer disse ulykkene på grunn av gnistdanning i luften mellom strømførende materialer, det som kalles lysbuedannelse. Ved høyspent strøm kan store mengder energi overføres på brøkdelen av et sekund

Hvilke skader kan strøm gi?
Umiddelbare skader som brannskader og forstyrrelser i hjerterytmen er kjente fra før av, men de siste årene har det også blitt økt bevissthet rundt senfølger av strømulykkene. Disse kan være nerveskader, muskel-skjelettlidelser og psykiske ettervirkninger fra ulykken.

De fleste skadene som meldes er brannskader, oftest i ansiktet og på hendene. Er det snakk om en høyspent lysbuedannelse eller en lavspentulykke der man sitter fast og får strøm gjennom kroppen, stiger temperaturen inne i kroppen, særlig omkring vev som har stor motstand, slik som bein, sener og fettvev. Dermed kan man få betydelige indre brannskader selv uten ytre tegn på skader. Det skadde vevet brytes ned og avfallsproduktene utskilles gjennom nyrene som dermed utsettes for store belastninger. Kroppen trenger derfor mye væsketilførsel for gjennomskylling av nyrene som ellers kan ødelegges fordi de tilstoppes av disse avfallsproduktene.

En annen livstruende skade er forstyrrelse av hjerterytmen, noe som kan føre til hjertestans. Pustefunksjonen i hjernen kan forstyrres av den elektriske påvirkningen slik at den "kobles ut" og man slutter å puste.

Senfølger av strømskader
Vi vet stadig mer om senfølgene ved strømskader, sier overlege Dr. med. Bo Veiersted ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI). Vi ser at stadig flere pasienter som har vært utsatt for strømulykker utvikler skader over tid. Det kan dreie seg om uker, måneder eller år. Problemet er at vi ikke har sikker kunnskap om mekanismene bak slike skader.

På grunn av strømgjennomgangen kan for eksempel muskler og sener har blitt mer sårbare når det gjelder vanlige belastninger slik at vedkommende etter hvert utvikler muskel-skjelettlidelser.

Det er også vanlig med nerveskader; nerver kan falle ut og miste funksjonen, noe som kan vise seg som føleforstyrrelser og små lammelser i deler av kroppen. Skade på hjernestammen forekommer også.

Den tredje hovedkaegorien blant senskadene er de psykiske senvirkningene etter ulykken, eller det legene kaller posttreumatisk stressyndrom. Symptomene kan vøre gjenopplevelser av ulykken (flashback), søvnvansker, mareritt, konsentrasjonsvansker, isolasjon og depresjon.

Det finnes også andre senvirkninger som er lettere å knytte direkte til ulykken, og som er der hele tiden, for eksempel langvarige plager med arrdannelser i huden etter brannskader, og vedvarende hjerterytmeforstyrrelser.

Når regnes en strømskade som alvorlig?
En strømskade regnes som alvorlig dersom hendelsen var så dramatisk at personen husker detalj fra den, selv lang tid i etterkant, at de fikk en umiddelbar helseskade med nedsatt bevissthetsnivå og at de følte seg mørbanket og hadde visse plager i kortere eller lengre tid etterpå.

I alle slike tilfeller bør lege kontaktes for en helsesjekk. Fortell legen hva som skjedde, om det var lavspent eller høyspent, måten man kom i kontakt med strømmen på, hvor lenge det varte, om eventuelle balanseproblemer eller fall, om den skadde har vært bevisstløs, hatt pustestopp, hjertestans, eller fått sår, smerter eller lammelser.

Strømskader kan være lumske, man kan ha alvorlige skader uten at de er synlige, og skadene kan utvikle seg over tid og vise seg først uker, måneder eller år etter ulykken. Bortsett fra ved små, kortvarige strømstøt fra en lavspentkilde, bør man derfor alltid oppsøke lege - også av trygde-, arbeidsrettslige- og forsikringsgrunner.