Individdata tilkoplet data på bedriftsnivå for risikoberegninger og forebyggende tiltak mot arbeidsrelatert sykefravær
De senere år har stadig flere arbeidstakere blitt langtidssykmeldt. Et økende antall har forlatt arbeidslivet og gått over på langvarige trygdeordninger. Partene i arbeidslivet og myndighetene inngikk derfor i 2001 avtale om Inkluderende arbeidsliv (IA). Per oktober 2007 er 55,3 % av arbeidstakerne i Norge ansatt i en IA-bedrift.
For å nå målene i IA-avtalen er det nødvendig å få økt kunnskap om sykefravær. Vi har hatt en økning i sykefravær og antall uføre til tross for at mer objektive mål på helsetilstanden i befolkningen, som gjennomsnittlig levealder, har vist en bedring av folks helse, sier Line Foss ved Statens arbeidsmiljøinstitutt.
Hun sier videre at: - vi har i vår undersøkelse studert risiko for sykefravær ved å analysere individdata tilkoplet data på bedriftsnivå. Vi har hatt som mål å påvise og forklare hvilke individfaktorer og arbeidsrelaterte forhold - og samspillet mellom disse, som har betydning for sykefravær.
HUBRO
Datagrunnlaget er 13 317 personer som deltok i Helseundersøkelsen i Oslo (HUBRO) i 2000/2001. Her har hver undersøkte person svart på et stort spørreskjema med personlige opplysninger om sosiale forhold, arbeidsforhold og helse. Disse selvrapporterte dataene i HUBRO er koblet mot offentlige registerdata fra Forløpsdatabasen for Trygd og Bedrifts- og foretaksregisteret.
Dette ga longitiduinelle data oppdatert frem til 2004. Yrkesaktive personer født mellom 1940 og 1970 ble fulgt i 11 år. For å studere hvordan individuelle faktorer samspiller med faktorer i arbeid så vi på risiko-ratioer for sykefravær, justert for kjønn, alder, utdanning, IA-tilhørighet, psykososialt og fysisk arbeidsmiljø.
Tungt fysisk arbeid og lav støtte
Tungt fysisk arbeid og lav støtte fra nærmeste leder gav økt sykefraværsrisiko, etter justering for alder, kjønn, utdannelse og IA-tilhørighet.
Jobbusikkerhet
Det er flere høyt utdannede blant personer som arbeider i IA-bedrift i materialet, enn blant de øvrige. Personer med lav utdanning og inntekt rapporterte hyppigere jobbusikkerhet enn grupper med gjennomsnittlig høyere utdanning. De med gjennomsnittlig høyere utdanning rapportererer også i høyere grad å få støtte fra nærmeste sjef.
Denne sammenhengen er også funnet i flere andre studier. Inntekt er nært korrelert med sosial status og sykefraværet er høyere for personer med lav status enn høy. Jo høyere utdanningsnivå desto bedre kontroll har som regel den enkelte over arbeidssituasjon, som igjen påvirker risiko for fravær.
De med høy utdanning og inntekt rapporterte bedre tro på egne evner og et mer positivt psykososialt arbeidsmiljø. Arbeidsmiljø og arbeidskrav nyttes ofte for å forklare individuelt sykefravær. Fraværsbehovet kan øke for eksempel med fysiske arbeidskrav, men høye arbeidskrav er ikke ensbetydende med dårlig arbeidsmiljø. Økte krav behøver ikke være negativt for den enkelte. Evnen til å mestre krav i arbeidslivet avhenger av folks personlige ressurser og et støttende nettverk.
Sosiale forhold og sykefravær
Sammenhenger mellom sosiale forhold (utdanning, inntekt og bosted), arbeidsmiljø, sykefravær og uførepensjonering er kompliserte. Utdanningsnivå og inntekt gjenspeiler posisjon på den sosiale rangstigen, kompetanse og ressurser, og også hvor utsatt man er i arbeidet helsemessig og kan også ha betydning for muligheter for tilpasning i arbeid.
Sykefravær/helse kan være en determinant for sosiale forhold (sosial mobilitet) og sosiale forhold kan være determinant for sykefravær og helse (sosiale forhold bestemmer helsen).
Forholdet mellom arbeidsmiljø og sykefravær kan være effektforvekslet av sosiale levekår. Dårlig arbeidsmiljø kan også være en mellomliggende faktor for effekten av sosial status på sykefravær fordi det er de med lav utdanning og dårligere levevilkår som i størst grad rapporterer dårlig arbeidsmiljø. Arbeidsmiljøets betydning for sykefravær kan videre være påvirket av forholdet mellom sosiale levekår og sykefravær forklarer Foss, - hvis effekten av sosiale levekår på sykefraværet er størst blant ansatte i bedrifter med liten oppfølging av ansatte.
Det er ikke nødvendigvis et direkte årsaksforhold mellom sykdom og sykefravær, og det er flere typer misforhold mellom personlige forutsetninger (som sosiale forhold og yteevne) og krav/støtte som kan føre folk ut i lange fravær og over mot trygd. Sammenhenger mellom individfaktorer og arbeidsforhold er viktige å identifisere for å oppnå kunnskap om årsaker til sykefravær og uførepensjon, sier Foss. Og denne kunnskapen er også viktig for hvorledes tilrettelegging og andre tiltak bør utformes.
Fakta
Line Foss, stipendiat, Avdeling for epidemiologi og arbeidsmedisin ved STAMI har holdt innlegg og poster på EPICOH, Internasjonal konferanse i epidemiologi innen arbeidsmedisin, i Banff, Canada, oktober 2007. Dette innlegget vil bli publisert i desemberutgaven av tidsskriftet Occupational and Environmental Medicine 2007.
Metode
Selvrapporterte data fra HUBRO er koplet mot offentlige registre: Forløpsdatabasen for Trygd som inneholder opplysninger om alle tilfeller av trygdeytelser den norske befolkning har mottatt siden 1992, og Bedrifts- og foretaksregisteret. Koplingen er basert på personnummer.
Referanse
Foss, L., Kristensen, P., Claussen, B., Gravseth, HM., Skyberg, K. (2007) Inclusive workplace employment, disability and sickness absence. Abstract EPICOH. Accepted for supplement, Occupational and Environmental Medicine.
Forfattere
Foss, L., Kristensen, P., Claussen, B., Gravseth, HM., Skyberg, K. (2007)
Statens arbeidsmiljøinstitutt, Oslo, Norge, Universitetet i Oslo, Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin, Oslo, Norge