Inntekt og utdannings betydning for sykefraværet
Muskel og skjelettlidelser holder flest folk borte fra arbeidslivet, mens stadig flere blir sykemeldt på grunn av psykiske lidelser. Med utgangspunkt i dette har forskere ved STAMI sett på utviklingen av sykefravær i lys av utdanning, inntekt og arbeidsforhold.
13 317 personer har blitt fulgt i gjennom 11 år i perioden 1992 - 2004. - Vi har tatt i bruk en spørreskjemaundersøkelse (HUBRO), og koblet disse dataene med forløpsdatabasen Trygd. På bakgrunn av dette har vi sett på forekomsten av psykiske lidelser og muskel- og skjelettlidelser i lys av inntekt, utdanning og arbeidsforhold, sier forsker ved STAMI Knut Skyberg.
Arbeidsmiljø
Personer med sykefravær pga psykiske lidelser og muskel- og skjelett lidelser rapporterer i høyere grad dårlig arbeidsmiljø enn de som ikke har vært sykmeldt. Effekten av utdanning og inntekt på sykefraværet for disse diagnosegruppene kan derfor delvis forklares ut fra arbeidssituasjon. - Det er de med lav utdanning og inntekt som rapporterer flest faktorer assosiert med dårlig arbeidsmiljø, som lav støtte, verdsettelse, kontroll og innflytelse i arbeidet, sier Skyberg.
Muskel- og skjelettlidelser
Vi finner en sterk direkte sammenheng mellom utdanning og inntekt, og sykmelding pga muskel- og skjelettlidelser. 56 prosent av de som kun hadde grunnskoleutdanning, hadde vært sykemeldt på grunn av muskel og skjelettlidelser, mens for universitetsutdannede var det kun 21 prosent som hadde hatt fravær på grunn av dette. 38 prosent av de med årlig inntekt under kr 200 000 har vært sykmeldt, mot 17 prosent av de som tjente over 400 000 kr. De som har jobber med mye tungt fysisk arbeid, skiftarbeid, nattarbeid eller går vakter er de som i størst grad har vært sykmeldt pga muskel- og skjelettlidelse.
Lav kontroll over eget arbeid gir større utslag for sykmelding pga muskel- og skjelettlidelse enn for sykmelding for psykisk lidelse. 56 % som rapporterer at de ikke selv kan bestemme hvordan arbeidet skal legges opp, har vært sykmeldt for muskel- og skjelettlidelser, mot 26 prosent som rapporterer at de kan bestemme dette selv. - Dette forholdet kan nok delvis forklares ut ifra sammenhenger mellom arbeidsforhold som skiftarbeid og vakter blant denne diagnosegruppen, og mulighetene for kontroll i arbeidet som denne type jobber gir, sier Skyberg.
Psykiske lidelser
Sykmelding pga psykisk lidelse er sterkere assosiert med faktorer i arbeidsmiljøet enn med faktorer som utdanning og inntekt. Utdanning har ingen direkte effekt på risiko for sykmelding pga psykisk lidelse, men ser ut til å virke indirekte gjennom dårlig arbeidsmiljø og arbeidsforhold, da personer med lav utdanning og inntekt i høyere grad rapporterer dette. - Vi finner en sterk sammenheng mellom jobbsikkerhet, verdsettelse av arbeidet og innflytelse i arbeidet. Vi ser blant annet at verdsettelse av arbeidsresultater fra nærmeste sjef har sterk sammenheng med sykemelding på grunn av psykiske lidelser. 21 prosent av de som svarer at de sjelden opplever å få verdsettelse av sine arbeidsresultater, har vært sykemeldt for psykiske lidelser, mot 13 prosent som rapporterer å få denne anerkjennelsen, sier forsker ved STAMI Knut Skyberg.
Last ned rapporten i PDF-format
Kontakt:
Knut Skyberg: 23 19 53 76
Linda Sørfjord: 23 19 54 29
Andre artikler knyttet til
Sykefravær:
Arbeidsforhold, helse og sykefraværArbeidsforholdene har betydning for sykefravær og uførhetDansk undersøkelse: Høyere sykefravær blant sykepleiereIndivid, arbeid og sykefraværHøyest sykefravær blant lavt utdannedeRisikofaktorer for langtidssykmelding med psykiatriske diagnoseLite innflytelse og støtte fra leder gir høyt sykefraværØkt samarbeid og spesialisterklæring forkorter sykefraværetSykefraværet før og etter IA-avtalenInntekt og utdannings betydning for sykefraværetSykefravær og sosial ulikhetMindre sykefravær med tilretteleggingSykefravær til besværIngen dramatisk økning i kvinners sykefraværMindre sykefravær med tilretteleggingIndivid, arbeid og sykefravær (1005)