For bedriften kan tilfredse medarbeider føre til økt innsats og større overskudd. For samfunnet kan usunne arbeidsplasser føre til store utgifter på helsebudsjettene.
Et dårlig arbeidsmiljø kan føre til mistrivsel og sykdom. Et godt arbeidsmiljø kan gi opplevelse av mening og tilfredshet. Det er i alles interesse at arbeidsmiljøet på den enkelte arbeidsplass fungerer godt. Men hva innebærer det egentlig at et arbeidsmiljø fungerer godt?
Arbeidsmarkedet har endret seg betraktelig med underskudd på arbeidskraft, høy grad av sosial interaksjon og en opplevelse av økte krav. Organisasjonsmessig restrukturering, inkludert økt forekomst av nedbemanninger, har ført til en mer konkurransebetont atmosfære i tillegg til at deltidsarbeid og fleksible arbeidsordninger har økt. I dag er færre jobber preget av fysiske krav, mens flere er preget av mentale og emosjonelle krav.
I et forsøk på å få svar på dette spørsmålet har blant annet begrepet psykososialt arbeidsmiljø blitt innført. Her er det er viktig å fokusere på faktorer i arbeidsmiljøet som kan forklare et komplekst landskaps direkte eller indirekte effekter på helse. Det gjøres enklest gjennom bruk av modeller.
- Den eller de modellene vi benytter skal ha vist sin eksistensberettigelse gjennom god forskning og vi vil i den forbindelsen se nærmere på Siegrists "anstrengelsebelønning ubalanse modell" (effort reward model) og bruke den i et pilotprosjekt, sier Bjørn Lau, avdelingsdirektør ved STAMI.
Anstrengelsesbelønning ubalanse modellen
Modellen kan kort forklares ved at innsatsen ansatte utfører i arbeidslivet, delvis blir utført som en del av en sosial kontrakt basert på en norm om sosial gjensidighet. Denne sosiale kontrakten innebærer at man i gjengjeld for sine anstrengelser i arbeidet forventer å motta en belønning i form av penger, verdsettelse og karrieremuligheter, inkludert jobbsikkerhet.
Modellen stiller en hypotese om at ansatte som både opplever at arbeidet krever store anstrengelser og som mottar liten belønning for innsatsen de gjør løper en større risiko for stressrelaterte lidelser.
I en nylig publisert artikkel oppsummerte Siegrist 11 prospektive epidemiologiske studier som hadde benyttet effort-rewardmodellen til å forklare utviklingen av en rekke sykdommer hos arbeidstakere i England, Finland, Tyskland og Frankrike. Disse studiene undersøkte utviklingen av sykdommer som hjerte/kar-sykdommer, milde og moderate psykiske lidelser (hovedsakelig depresjon), utvikling av dårlig funksjonsevne og alkoholisme.
Opplevd ubalanse
Arbeidstakere som opplevde en ubalanse mellom anstrengelsene de la ned i jobben sin og belønningen de mottok hadde i gjennomsnitt dobbelt så høy risiko for å utvikle slike lidelser sammenlignet med arbeidstakere som ikke opplevde en slik ubalanse. Resultatene var kontrollert for andre faktorer som også kunne ha ført til lidelsene som ble studert og sammenhengen man fant var sterkest blant middelaldrende menn.
- Oppsummerende kan man derfor si at det er solid dokumentasjon på at manglende opplevd gjensidighet i nyttegevinstbalansen i ens arbeidsrolle representerer en uavhengig risikofaktor for en mengde vanlige sykdommer, sier Lau.
STAMIs pilot
Den nyopprettede avdelingen for Organisatorisk og psykososialt arbeidsmiljø setter nå i gang en pilotstudie hvor bruk av effort-rewardmodellen er sentral. Utgangspunktet for pilotstudien er en
oversettelse av et kartleggingsskjema som Siegrist har utviklet.
- Vi skal prøve modellen ut i ulike norske bransjer og bedrifter og på forskjellige yrkestyper. Tanken er å sjekke ut om denne modellen måler forhold som også er viktige i Norge. Derfor vil vi bruke det samme skjema som er benyttet av andre - for å se om vi finner at dette er assosiert med forhold i andre land. Vi ønsker å følge bedriftene over en lengre periode for å se hvilke effekter det kan gi over tid. Tanken er å se om dette får effekter på arbeidshelse, motivasjon og arbeidsmiljø - sier Bjørn Lau.
Les mer om Siegrists anstrengelsesbelønnings ubalansemodell her