Kjemisk arbeidsmiljø - Hva nå?

Mye har skjedd

All tilgjengelig kunnskap som finnes tilsier at yrkeseksponering for kjemiske forbindelser i norsk arbeidsliv har gått gradvis ned de siste tiårene. Dette går blant annet klart frem av eksponeringsdatabasen EXPO ved STAMI, som inneholder over 100.000 eksponeringsmålinger fra over 5.000 norske bedrifter fra 1984 og frem til i dag. Mye godt arbeid har vært utført av norsk arbeidsliv i denne sammenhengen. Likevel er helseskader etter kjemikalieeksponeringer fortsatt et betydelig arbeidsmiljøproblem i Norge i dag. Selv om slike skader relativt sett ikke bidrar vesentlig til det arbeidsrelaterte sykefraværet, er de ofte av en alvorlighetsgrad som tilsier at dette fortsatt bør være et prioritert felt for tilsyn, forebyggende innsats og forskning. I tillegg til store belastninger for de som rammes, kan det påføre samfunnet store kostnader årlig.

Nedslående tall

Tall som nylig er offentliggjort fra Arbeidstilsynet indikerer at minst 500 dødsfall årlig skyldes kjemisk yrkeseksponering. De anslår videre at bare 25 prosent av bedrifter i relevante bransjer har gjennomført en lovpålagt risikovurdering av sitt kjemiske arbeidsmiljø, at bare én av tre ansatte i disse bedriftene har fått opplæring i hvordan man kan beskytte seg mot kjemikalieeksponering, samt at én av tre bedrifter manglet god nok ventilasjon. Internasjonale studier anslår at ca. 15 prosent av astma, KOLS og lungekreft blant menn skyldes arbeidsmiljøet.

I følge tall fra Statistisk sentralbyrå for 2006 oppgir 8 prosent  (tilsvarer ca. 200.000 personer) at de er eksponert for støv/gass/damp eller hudirriterende stoffer i mesteparten av arbeidstiden. Innenfor enkelte næringer er disse prosenttallene opp i mot 40 prosent. Tall fra EXPO for perioden år 2000-2006, over eksponeringsmålinger i norsk arbeidsliv, viser at over 15 prosent av prøvene avdekket eksponeringsnivåer over administrativ norm, og at det ikke ble benyttet personlig verneutstyr i ca. 1/3 av disse tilfellene. Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og - helse (NOA) ved STAMI estimerer at det de siste årene kun er blitt gjennomført omkring 6.000 kjemiske eksponeringsmålinger årlig. Det blir ca. 0,03 eksponeringsmåling pr. sysselsatte som oppgir å være eksponert for støv/gass/damp eller hudirriterende stoffer mesteparten av arbeidstiden. Kan vi være fornøyde med dette?

Ny giv?

I 2007 har kjemisk arbeidsmiljø igjen kommet tydelig på dagsordenen, eksemplifisert gjennom tallrike oppslag i media om blant annet. tannlegeassistenter, oljearbeidere, flypersonale og laboratorieansatte på NTNU. Temaet har også vært tydelig på den politisk agendaen. Det later til å være bred politisk enighet om behovet for satsing på dette feltet. Partene i arbeidslivet samarbeider også godt om slike problemstillinger gjennom tallrike utvalg og prosjekter.

STAMIs forskning på kjemisk arbeidsmiljø har høy prioritet, og vi har, til tross for nedadgående trender i Europa, valgt og fortsatt å prioritere dette feltet, Mye tyder på at det har vært riktig, og vi mener å kunne se begynnelsen på en gjenoppbygging av satsing på kjemisk arbeidsmiljø blant våre søsterinstitusjoner i Europa på lik linje med psykososiale/organisatoriske og  muskelskjelettrelaterte problemstillinger. Bare på 2000-tallet har STAMI-forskere publisert i underkant av 200 vitenskapelig publikasjoner knyttet til kjemisk arbeidsmiljø, innenfor et bredt spekter av bransjer og problemstillinger som spenner seg fra smelteverk til negledesignere. Disse artiklene alene utgjør så mye som ca. 0,5 prosent av alle vitenskapelige publikasjoner publisert av norske forskere i den samme perioden. Vi har i samme periode analysert over 10.000 kjemisk arbeidsmiljøprøver for norsk arbeidsliv. Kontinuitet er som regel er en kritisk suksessfaktor, sier mange. Hvis disse har rett lover det godt for STAMIs arbeid for dette feltet fremover!