Kjemisk eksponering i arbeidslivet - nye utfordringer?

For de fleste av de tradisjonelle industrikjemikaliene finnes det etablerte metoder for å kunne måle forbindelser i luften arbeidstakerne innånder. Ved å sammenligne disse målte nivåene med Arbeidstilsynets administrative normer kan man vurdere det kjemiske arbeidsmiljøet til arbeidstakerne som utsettes for disse stoffene i løpet av arbeidsdagen.

Industrien er i kontinuerlig utvikling. Årlig fremstilles det mange nye kjemikalier med andre og ofte bedre bruksegenskaper enn hva andre kjemikalier har. Dette kan være stoffer man ofte har liten kunnskap om helseeffektene av, og hvor det ikke finnes etablerte metoder for å kunne måle disse i luften i arbeidslokaler hvor de produseres eller brukes. Ofte har slike stoffer heller ikke noen administrative normer man kan forholde seg til.

Glyoksal (etandial) er ikke en ny kjemisk forbindelse, men det benyttes i økende grad i industrien både nasjonalt og internasjonalt. På 2000-tallet har det blitt brukt ca. 500 tonn glyoxal årlig i norsk industri.

Glyoxal har en mengde bruksområder. I Norge benyttes det hovedsaklig i produksjon av papirkjemikalier til bestrykning av spesialpapir. Glyoksal kan ved høy eksponering kunne føre til irritasjoner i øyne, hud og slimhinner. Allikevel finnes det verken noen administrativ norm eller gode metoder for å kunne måle dette industrikjemikaliet i arbeidsluft verken i Norge eller Internasjonalt. Dette er blitt etterlyst av internasjonale eksperter på arbeidsmiljøfeltet.

I en nylig publisert artikkel fra STAMI er det blitt utviklet metodikk som muliggjør eksponeringsmåling av glyoksal i arbeidsluft. Metoden er blitt utprøvd i eksponeringskammere hvor det er blitt generert kjente luftnivåer av glyoksal, samt er blitt utprøvd i papirindustrien hvor det ble påvist lave eksponeringsnivåer.

Arbeidet er vitenskapelig publisert i det internasjonale tidskriftet Journal of Environmental Monitoring, og er del av et pågående doktorgradsprosjekt ved STAMI med støtte fra Norges Forskningsråd.

Kontaktperson STAMI: Raymond Olsen

Link til artikkel i JEM


Andre artikler knyttet til Kjemisk arbeidsmiljø:
Lungefunksjon blant ansatte eksponert for oljetåke offshore
Polymorfier i gener og betydning for helserisiko
Kartlegging av isocyansyres (ICA)
Epigenetikk, kjønnsforskjeller og kjemisk helsefare (1114)
Arbeidsmiljø og kildesortering (0726)
Kartlegging av organofosfater i hydraulikkoljer
Eksponering og helseforhold i silisiumkarbidindustrien (0978)
Kjemisk arbeidsmiljø - Hva nå?
Økt satsing på kjemisk arbeidsmiljø
Bedre oversikt over kjemisk arbeidsmiljø
Kjemisk eksponering i arbeidslivet - nye utfordringer?
Kjemisk helsefare, faren er ikke over
Hvordan måle kjemiske eksponeringer i arbeidslivet
Prosedyrer for å sette grenseverdier for kjemiske stoffer i arbeidsatmosfæren
Profesjonelle skismøreres arbeidsmiljø
Biomarkører for aldehydeksponering
Isocyansyre i arbeidsmiljøet
Hudplager blant yrkesaktive


Tips en venn!
Ditt navn:
Mottakers epost:
Melding:
Raymond Olsen 6812
Publisert av:
Raymond Olsen
Publiseringsdato: 25.04.2007

Denne artikkelen er knyttet til tema:
Kjemisk arbeidsmiljø