Krisehåndteringens betydning for arbeidsplassenes fortsatte virksomhet
Den globale resesjonen medfører store forandringer på mange arbeidsplasser, også i Norge. Både oppsigelser og omstruktureringer stiller store krav til de ansattes tilpasningsevner. Samtidig som bedriftene tvinges til å gjennomføre omfattende omstillinger må de også ivareta virksomhetenes fortsatte drift og sørge for at de ansatte klarer å stå i arbeidet også etter endringene.
Det finske Arbetshälsoinstitutet gir i en ny publikasjon; "Vägen framåt ur krisen", konkrete råd om hvordan man kan møte kriser på arbeidsplassen og hvordan man velger riktig fremgangsmåte i krisens ulike stadier.
Det gis også eksempler på typiske kriser på vanlige arbeidsplasser - ofte i tilknytning til effektiviseringstiltak og endringer - som kan oppleves som en trussel om omplassering eller oppsigelse av de ansatte.
Krisehåndtering
I følge den finske utgivelsen omfatter krisehåndtering på arbeidsplassen tre ulike aspekter - det bedriftsøkonomiske, det juridiske og det menneskelige. De finske forskerne har valgt å fokusere på det menneskelige aspektet i denne utgivelsen, og mener at det er viktig at man på arbeidsplassen går sammen for å utvikle en systematisk beredskap for psykososial krisehåndtering.
Man kan forberede krisesituasjoner og planlegge for innsatser og oppfølging. Man kan forutse kriser og bør forberede seg i forhold til dem. Ved hjelp av en systematisk krisehåndtering kan man unngå å skape unødvendig usikkerhet og eventuell redsel samtidig som en sikrer arbeidsplassens fortsatte funksjon i en vanskelig situasjon.
En krise innebærer alltid en mulighet - den åpner ofte muligheter til nye og ressurssparende innovasjoner og nye oppgaver for de ansatte. Om alle på en arbeidsplass gis mulighet til å ta et felles ansvar for situasjonen blir det som regel lettere for både de ansatte og organisasjonen å gå styrket ut av en krise.
Et godt arbeidsmiljø for videre drift
Det er viktig for organisasjonen å ha et godt arbeidsmiljø og et godt og motivert personale også etter krisen. Et arbeidsfellesskap henter seg gjerne langsomt inn etter en krise. Mennesker behøver tid og hjelp for å kunne akseptere forandringene.
Forsker og avdelingsdirektør ved Statens arbeidsmiljøinstitutt, Bjørn Lau, sier at dette virker som kloke tanker, og spesielt i disse tider. Han uttrykker videre at det i Norge nok kan anbefales å involvere BHT i en slik prosess da disse ofte kjenner bedriftene, de ansatte og ledelsen godt.