Ny doktorgrad om genvarianter med betydning for smerteutvikling over tid

Smertesansen gir oss signaler om potensiell fare og er utviklet for å beskytte kroppen vår. Likevel, hvis smertene vedvarer etter at skaden som forårsaket smertene er leget blir smerten et problem i seg selv. Langvarige korsryggsmerter og isjias er et velkjent problem som reduserer livskvaliteten hos den enkelte betraktelig.

Årsaken til at noen opplever mer smerte enn andre kan ligge i genene. For selv om alle har de samme genene, vil den eksakte DNA-koden variere noe fra person til person, noe som kan påvirke frisetting av en rekke ulike signalstoffer som har betydning for smertesignaliseringen.

Genene påvirker smerteopplevelsen
I sin avhandling Spinal nociceptive signalling mechanisms and genetic susceptibility to long-lasting low back pain and sciatica har Line Melå Jacobsen undersøkt betydningen av slike genvarianter. Arbeidet viser at variasjon i genene som koder for enzymene COMT og FAAH kan påvirke smertesignaliseringen. Målinger av nervesignalene i smertebanene kombinert med en hemming av COMT- eller FAAH enzymet viste nemlig at begge disse påvirker aktiviteten i smertebanene til hjernen – og dermed også kanskje vår smerteopplevelse.

Videre ble det i avhandlingen vist at korsryggs- og isjiaspasienter med den såkalte COMT Met-varianten, som reduserer COMT aktiviteten, og MMP1 2G-varianten, som øker nedbrytning av bindevev, generelt har mer smerte og dårligere prognose enn andre pasienter. Effektene av gen-variantene var imidlertid bare tydelige 6-12 måneder etter prolaps.

Avhandlingen viser derfor at disse genetiske faktorene trolig medvirker til utvikling av langvarig smerte hos korsryggs- og isjiaspasienter.