Statsråd Bjarne Håkon Hanssen åpnet for i overkant av ett år siden NOA, og nå får vi det første resultatet.
Faktabok; arbeidsmiljø og helse 2007
Det er en oppstart på NOAs mangeårige bidrag i arbeidet med en nasjonal overvåking av arbeidsmiljøet og arbeidshelsen. Et arbeid som blant annet skal bidra til å legge grunnlaget for arbeidslivets og myndighetenes prioriteringer i det forebyggende arbeid.
I den sammenhengen er det av stor betydning å synliggjøre et av NOAs viktigste oppdrag - å identifisere kunnskapshullene og få frem hvor vi mangler sentral dokumentasjon innen arbeidsmiljø og helse. Sentral dokumentasjon som NOA i neste ledd skal utvikle over tid.
- Gjennom denne første faktaboken om norsk arbeidsmiljø og helse har vi lagt et godt grunnlag for at myndigheter og arbeidsgivere skal kunne prioritere forebyggende arbeid der potensialet til forbedring er størst, sier avdelingsdirektør ved NOA, Steinar Aasnæss.
Så langt har vi i LKU-A vært henvist til svært grove kategoriseringer når vi skulle påvise forskjeller i arbeidsmiljø og helse mellom ulike grupper. Med et utvalg på om lag 2500 sysselsatte i LKU så langt har utvalgene til nå vært for små til at det har vært hensiktsmessig å bryte ned på eksempelvis små yrkesgrupper, kjønn eller alder innenfor yrkesgrupper.
Med finansiering fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet har vi i LKU-A 2006 et utvalg på 10 000 sysselsatte. Grunnlaget for å kunne skille mellom yrkes- og næringsgrupper er mye mer robust, og vi vil se mer detaljert på disse forholdene. Hvordan mindre grupper av arbeidstakere rapporterer eget arbeidsmiljø vil vi presentere sammen med SSB i en rapport som kommer ut i 2008.
Faktaoverblikk og Faktabok - arbeid og helse 2007
Her gis det et bredere bilde av eksponeringsforhold og helse i norsk arbeidsliv enn det som tidligere har vært presentert. Det gir økt kunnskap om risikoforhold og arbeidsmiljøets betydning for arbeidstakernes helse.
Slik kunnskap kan bidra til økt innsats i det forebyggende arbeidet på arbeidsplassen. Rapporten gir også kunnskaper om sammenhenger mellom arbeidsmiljø og helse som kan ha stor betydning i behandlingen av sykdommer i muskel- og skjelettsystemet, hud, lunger og nervesystem.
Inkludering i arbeidslivet er helsefremmende
Det å være i arbeid er i seg selv bra for helsen. Derfor er det også viktig å oppdage og gjøre noe med forhold som holder mennesker borte fra arbeidslivet. De som står utenfor, har gjennomgående dårligere helse enn den yrkesaktive delen av befolkningen.
Om lag 65 000 funksjonshemmede ønsker arbeid. Når vi summerer ubrukte arbeidstimer hos alle arbeidsledige og de som er undersysselsatte (deltidsansatte som ønsker å jobbe mer), viser det seg at disse to gruppene representerer en ubrukt arbeidskraftressurs som tilsvarer 91 000 heltidsjobber. Kvinner er i større grad undersysselsatt enn hva som er tilfelle for menn.
Norske arbeidstagere har det bra
For de fleste arbeidstakere er et godt samsvar mellom den kompetansen de har, og de utfordringene som jobben gir. Flertallet opplever at kravene i jobben er passe store. De har heller ingen rollekonflikter med kolleger eller overordnede, de har bra selvbestemmelse, kontroll over egen arbeidssituasjon og gode utviklingsmuligheter.
Et mindretall gir derimot en negativ rapport om slike psykososiale arbeidsmiljøforhold. Særlig utsatt er den store arbeidsgruppen som må forholde seg til skiftende krav fra kunder, klienter og elever. Dette gjelder åtte av ti sysselsatte, eller over 1,8 millioner personer.
De yngste er mest utsatte
De yngste arbeidstagerne (16-24) rapporterer å være mest utsatt for arbeidsskader. De har gjennomgående de største ergonomiske belastningene som at de står og går eller arbeider med armene hevet hele tiden i sitt arbeid. I tillegg rapporterer de å ha dårligst utviklingsmuligheter.
Bestill faktaoverblikk
Trykket utgave av Faktaoverblikk kan bestilles fra NOA
E-post: stami@stami.no
Tel: 23 19 51 00
Fax: 23 19 52 00
Les AIDs pressemelding her