Statens arbeidsmiljøinstitutt har i samarbeid med GE Healthcare sett på muligheten for bruk av en lekkasjedetektor for å monitorere eventuell overskuddsgass fra halogenerte bedøvelsesmidler.
- Detektoren kan benyttes til å monitorere hvorvidt det er en eksponering av narkosegasser eller ikke. Dette til tross for at den i utgangspunktet er en lekkasjetester benyttet i forhold til freon i forbindelse med kjøleanlegg. Med andre ord kan man monitorere gasser som er svært farlige når de gjenfinnes i arbeidsatmosfæren - sier senioringeniør ved Statens arbeidsmiljøinstitutt Syvert Thorud.
Funn
Lekkasjedetektoren responderte konsistent på de ulike gassene (isofluran, sevofluran, desfluran og halotan) i forhold til målinger som ble utført med IR-analyse. Både under og på de gitte grenseverdiene svarte lekkasjedetektoren konsistent for alle agens som ble testet.
- Poenget her er at det kan påvises eksponering i områder ned til 2 ppm, altså under eller på grenseverdien. Dette gjelder alle stoffene som er testet, bortsett fra halotan - sier Thorud.
IR analysene var svært viktige for å kunne gi konfidens til resultatene fra detektoren. Forskerne anbefaler derfor en parallell IR-måling av gasskonsentrasjonene samlet i det lukkede systemet som en oppstartsprosedyre før detektoren benyttes for å monitorere en eventuelle eksponering for anestesigasser.
Kommentar
Selv om lekkasjedetektoren ikke gir numeriske og tidsvektede resultat er monitorering og testing for eksponering av stor verdi når det gjelder sanntidsinformasjon. I tillegg kan en, ved nødvendig vurdering av de metodologiske begrensningene, forutsi sannsynligheten for at en ligger på nivå med tidsvektede eksponeringsanbefalinger.
En lekkasjedetektor gir derfor en enkel og effektiv og samtidig kostnadseffektiv mulighet for monitorering av en eventuell eksponering av anestesigasser i arbeidsmiljøet, sier Thorud videre.