I Norge er mange arbeidere innen ulike industrier utsatte for eksponering for farlige kjemikalier i sitt arbeid. I relasjon til dette settes det grenser for hvor mye en arbeidstager kan utsettes for av enkelte stoffer. Grensene settes av norske arbeidsmiljømyndigheter.
Grensene bestemmer høyest tillatte konsentrasjoner for de enkelte stoffene. Disse grensene kalles for administrative normer, men det ligger inne et forslag om en endring; fra administrative normer til tiltaksverdier. Det vitenskapelige grunnlaget for å bestemme slike verdier utarbeides av en faggruppe ved Statens arbeidsmiljøinstitutt.
Virksomheter og ansvar for kjemisk eksponering
Arbeidsgivere har ansvar for at arbeidstakere ikke tar skade av kjemisk eksponering på jobben. Arbeidernes helse, miljø og sikkerhet baseres på gode holdninger og høye standarder i arbeidet.
I arbeid med kjemiske stoffer må virksomhetene også forholde seg til norske grenseverdier for forurensinger i arbeidsluft (Occupational Exposure Limits).
Norske Grenseverdier og REACH
REACH - EUs/EØS' nye kjemikalieregelverk - har også blitt innført i Norge. Som en del av Norges tilknytning til EU, gjennom EØS-avtalen, må norske myndigheter forholde seg til Europeiske grenseverdier. Når grenseverdier er bestemt i EU, vil Norge måtte vurdere å redusere sine tiltaksverdier dersom de europeiske verdiene er lavere enn de aktuelle norske. For de mange kjemikalier som myndighetene ikke har satt grenseverdier for, vil produsenter og importører selv måtte sette sine grenseverdier, såkalte DNEL (Derived No-Effect Levels). Dersom eksponeringer er lavere enn DNEL verdiene ansees risikoen som akseptabel. Ny kunnskap om helserisiko fra kjemikalier benyttet i industrien og DNEL-er som blir benyttet må inkorporeres i arbeidsmiljøstyringen (HMS-aktivitetene).
- REACH, er i dag en aktualitet og vil nok i økende grad påvirke hvordan vi vil håndtere vår kjemiske arbeidsdag i fremtiden sier Vidar Skaug, overlege og forsker ved Statens arbeidsmiljøinstitutt.
Grenseverdier i Norge
Grenseverdiene for kjemisk eksponering i arbeidsluft settes av Arbeidstilsynet; etter en partssammensatt konferering/ konsultasjonsprosess som involverer arbeidstagerrepresentanter, arbeidsgiverrepresentanter og myndighetene selv. Selve prosedyren starter med en oppdatert vurdering av de aktuelle kjemiske stoffene i forhold til hvilke skadelige egenskaper (grad av giftighet) de har og hvilke sykdommer de kan forårsake, samt eksponeringskonsentrasjoner relevante for å kunne sette grenseverdiene.
Grenseverdiene for kjemikalieeksponeringen i den norske virksomhet offshore settes av Petroleumstilsynet, arbeidstilsynets ekvivalent for offshoresektoren. Forskriften om håndtering av kjemiske stoffer gjelder i hovedsak her også, selv om det innebærer visse utfordringer da arbeiderne befinner seg i arbeidssituasjoner hvor en møter svært sammensatte og komplekse kjemiske eksponeringer og siden skiftene ofte går over andre mønstre enn den typiske 8-timers-eksponeringen som ligger til grunn for vurderinger på landbasert virksomhet.
I starten brukte en i Norge de amerikanske grenseverdiene fra the American Conference of Gonvernmental Industrial Hygienists - ACGIH. På 1970-tallet ble NEG - Nordisk Ekspertgruppe for Grenseverdidokumentasjon (Nordic Expert Group for Criteria Documentation of Chemicals) opprettet under Nordisk Ministerråd.
Det er en vitenskapsgruppe som alle nordiske land har hatt gode erfaringer med gjennom de ekspertuttalelser som har kommet derfra. NEG-dokumentasjon blir alltid vurdert av norske myndighetene, på lik linje med de fra The Scientific Comittee on Occupational Exposure Limits (SCOEL), som grunnlag for oppdatering og revisjon av grenseverdiene.
- Det har vært viktig at NEG ikke foreslår grenseverdier, men heller presenterer underlaget for å kunne fastsette dem, og så er det opp til myndigheten og partene i arbeidslivet i de respektive land å fastsette verdiene idet de også tar hensyn til økonomiske og tekniske forhold - sier Skaug som også er medlem av NEG.
Grenseverdier i Norge - som ikke EU-medlem
Gjennom EØS-samarbeidet har tilknytningen til EUs setting av grenseverdier blitt stadig sterkere, og Norge stiller seg bak EUs program for beskyttelse av arbeidere fra farlige stoffer. I EU utarbeides forslag til grenseverdiene av SCOEL hvor Norge deltar som observatør.
Når det kommer nye kriteriedokumenter fra SCOEL, blir de grundig vurdert av den norske faggruppen ved STAMI, før oversendelse til arbeidstilsynet som til sist er ansvarlig for å tallfeste verdiene.
- SCOEL har under arbeid sammendragsdokumenter for 160 stoffer med forslag til grenseverdier. I løpet av året vil det blir publisert et direktiv, det tredje grenseverdidirektiv (IOELV direktiv; Indicative Occupational Exposure Limit Values), med grenseverdier for 20 stoffer. Disse grenseverdiene må Norge forholde seg til i løpet av 18 måneder etter at direktivet er publisert sier Steinar Øvrebø, prosjektleder ved Toksikologisk Ekspertgruppe for Administrative Normer (TEAN) ved STAMI.
Statens arbeidsmiljøinstitutt som rådgiver
STAMI gir faglig bistand i forbindelse med Arbeidstilsynets fastsetting av administrative normer for forurensing i arbeidsatmosfære. Toksikologisk Ekspertgruppe for Administrative Normer (TEAN) er etablert på STAMI for dette formålet.
Gruppen vurderer toksikologisk dokumentasjon og utarbeider toksikologiske vurderinger for stoffer Arbeidstilsynet. Ekspertgruppen har utarbeidet egne retningslinjer som brukes i arbeidet. Det legges særlig vekt på å gi en oppsummering av alle kjente og relevante effekter og å vurdere kvaliteten på toksikologiske data som finnes for stoffene.
Gruppen skal også, for de stoffer hvor dette er mulig, vurdere kritisk effekt, gi dose-effekt- og/eller dose-responssammenhenger for relevante effekter og beskrive mekanismen for og vurdere relevansen av effekten(e). TEAN foreslår ikke tallverdier, det er en avgjørelse som tas av myndighetene.
- Tiltaksverdiene i Norge avspeiler ikke bare de helsemessige forhold. Det er derfor viktig å være klar over at noen kan bli syke selv om har vært lavere eksponert enn tiltaksverdien for det aktuelle kjemiske stoff - kommenterer Vidar Skaug.
STAMI er også Arbeidstilsynets faglige rådgiver i EUs programmer for risikovurdering av eksisterende og nye stoffer; programmer som vil bli videreført innen REACH.