Gjennomgang av norsk og internasjonal forskning kan tyde på at dataarbeid ikke er forbundet med en stor forekomst av muskel- og skjelettsykdommer som kvalifiserer for en medisinsk diagnose. De sparsomme funn peker på en mulig risiko for betennelser i underarm/håndledd, og da kanskje særlig ved intensiv PC-bruk, herunder bruk av datamus.
En gruppe forskere samt en praktiker ved Statens arbeidsmiljøinstitutt har sett på PC-bruk og arbeidsrelaterte muskel- og skjelettsykdommer i nakke, skulder og arm, med unntak for carpal tunnel syndrom.
Gruppen kan konkludere med at det er få studier og at det i de studiene av god kvalitet som foreligger er relativt lite dokumentasjon for en sterk sammenheng mellom dataarbeid generelt og diagnostiserbare muskel- og skjelettsykdommer i nakke, skulder og arm.
- Det er viktig å understreke at sammenhengen mellom dataarbeid og muskel- og skjelettplager generelt ikke er vurdert, men vitenskapelige litteraturgjennomganger som fokuserer på selvrapporterte plager i nakke, skulder og arm viser samme tendens. Men det finnes studier med høy kvalitet som dokumenterer en sammenheng mellom intensivt PC-bruk og selvrapporterte plager, sier Morten Wærsted. overlege ved STAMI.
Utilstrekkelig dokumentasjon og utilstrekkelige bevis for sammenhenger
Det var relativt få positive funn i de inkluderte studiene og ingen funn som kvalifiserte for en sikker konklusjon om sammenheng mellom dataarbeid og en muskel- og skjelettsykdom i nakke, skulder eller arm. For et flertall av de diagnoser der man kunne tenke seg en mulig sammenheng, var det enten ingen dokumentasjon eller utilstrekkelig dokumentasjon.
For tendinitter (senebetennelse) i underarm/håndledd fant man noe dokumentasjon for en sammenheng med dataarbeid generelt og med bruk av mus og av tastatur. Det samme gjelder en sammenheng mellom dataarbeid generelt samt musebruk og diagnostisert nakkesmerte (tension neck syndrome). Erfaring tilsier at det i den praktiske hverdag vil være fornuftig å fokusere på hvordan arbeidsplassen er tilrettelagt og hvordan arbeidet er organisert, både med tanke på pauser og variasjon i løpet av arbeidsdagen og med tanke på hvilke krav ulike dataprogrammer stiller til f.eks. bruk av mus og tastatur.
Det er viktig å være klar over at et tiltak som kan ha god effekt for enkeltpersoner med plager, ikke nødvendigvis er et godt generelt forebyggende tiltak. For eksempel bruk av håndleddsstøtte, som for enkelte kan gi lindring, har andre steder vært forbundet med en dobling i forekomsten av diagnoser i underarm/håndledd.
Hvilken nytte har vi av dette i den praktisk ergonomiske rådgiving?
Da terminalen og PC-en overtok som arbeidsverktøy for pennen, var det fortsatt stor tro på at en riktig tilrettelagt arbeidsplass var løsningen på det meste. Noen endringer av den fysiske tilretteleggingen var likevel mer nødvendige enn andre. Blant annet viste det seg at hel bordplate gir brukerne tilstrekkelig plass og mulighet til å avlaste vekten av armene ved å legge underarmene på bordet. Forskning viser at denne avlastningen fortsatt kan anbefales som forebyggende tiltak mot muskel - og skjelettsykdommer i både nakke, skulder og underarm.
Bedriftsfysioterapeuter som har fulgt dataarbeidsplassen og datautstyrets utvikling siden tidlig på 70-tallet kan glede seg over at de manglende vitenskapelige funnene stemmer overens med praktisk erfaring. Dataarbeidsplassen har ikke blitt den sikre årsaken til muskel- og skjelettsykdommer som mange fryktet.
Hvordan følge opp funnene i forskningen?
Hele eller kun en del av underarmen på bordplata, er et tilbakevendende spørsmål i flere bedriftshelsetjenester (BHT). Noen BHT har som fast praksis å anbefale førstnevnte, en praksis som ikke får støtte i aktuell forskning. Om hele eller bare en del av underarmen hviler på bordplata synes ikke å være av betydning for effekten av tiltaket. Ergonomisk veiledning som framhever betydningen av underarmsstøtte men uten å detaljstyre, gjør brukerne selv i stand til å finne den beste løsningen.
Hvilken mus den enkelte velger å bruke, synes i et forebyggende perspektiv å være mindre vesentlig. Det er i dag en rekke ulike datamus på markedet. Et mangfold av modeller i ulike størrelser bidrar til at den enkelte bruker får dekket sitt behov. Håndleddstøtter foran tastauret har etter hvert blitt et svært vanlig ekstrautstyr på mange dataarbeidsplasser. Bruk av dagens flate tastaturer er tilpasset et håndledd i normalstilling uten behov for ekstra støtte. Selv om enkelte brukere rapporterer smertelindring ved bruk av ekstra støtte, så kan en generell anbefaling om bruk virke mot sin hensikt som smerteforebyggende tiltak.
Vekselbruk er en velkjent anbefaling i landbruket, men kan også utnyttes i den ergonomiske rådgivingen. En hensiktsmessig organisering som vektlegger avbrudd i det PC-intensive arbeidet, synes fortsatt å være et viktig forebyggende tiltak. Variasjon er et frekvent benyttet begrep, men det er fortsatt uklart hva begrepet helt konkret innebærer eller hvordan variasjonen skal komponeres når arbeidsmiljøet tilrettelegges. En svært viktig del av praktisk ergonomisk tilrettelegging må derfor basere seg på empiri og individuelle vurderinger.
Aktuell forskning viser at helt vanlige kontorarbeidsplasser uten ekstrautstyr eller særskilte tiltak, gir tilfredsstillende tilrettelegging for de aller fleste databrukere. Enkelte brukere kan likevel ha behov for smertereduserende tilleggsutstyr eller alternative løsninger. Det er viktig å vurdere den enkelte ansattes behov for tiltak uavhengig av hva som er hensiktsmessig for de ansatte som gruppe.