Risikofaktorer for langtidssykmelding med psykiatriske diagnose
Mentale lidelser er den nest største gruppen blant de med langvarig sykefravær og uførepensjon i Norge. Mild depresjon er den største diagnosegruppen.
Langvarig sykefravær representerer en større, både økonomisk og helsemessig, utfordring i det norske samfunnet.
– Tilbakeføring til arbeidet tar generelt sett lenger tid etter et fravær som skyldes psykiatriske diagnoser sett i forhold til fysiske problemer, sier stipendiat ved Statens arbeidsmiljøinstitutt, Line Foss.
Mange av disse mentale lidelsene oppstår i yngre livsfaser, og det er en økning av mentale lidelser blant yngre mennesker, særlig for yngre menn. Disse kan få problemer med å få innpass i arbeidslivet.
Depresjon den langt største diagnosen for langtidssyke med psykiatrisk diagnose
7.8 prosent av kvinnene i undersøkelsen og 3.9 prosent av mennene hadde i undersøkelsesperioden opplevd minst en lengre sykefraværsperiode (8 uker eller mer) grunnet psykiatrisk diagnose. 63 prosent av diagnosene, uavhengig av kjønn, var relatert til depresjon.
Selvrapportert dårlig mental helse var assosiert med mer enn 3 ganger så stor risiko for langtids sykefravær med psykiatrisk diagnose hos kvinner og mer enn 4 ganger så stor risiko hos menn. Selvrapportert dårlig generell helse var assosiert med 4 ganger så stor risiko for menn og en fordoblet risiko for kvinner. Dårlig eller liten støtte fra nærmeste overordnede fordoblet risikoen for å utvikle langtidssykefravær med psykiatrisk diagnose, begge kjønn.
Røykere hadde en fordoblet risiko, mens mannlige yrkesaktive med alkoholproblem hadde en tre ganger så stor risiko for å utvikle langtids sykefravær med psykiatrisk diagnose.
For begge kjønn hadde gruppen med lavest utdanningsnivå høyest risiko for å utvikle langtids
sykefravær med psykiatrisk diagnose
– En ser også en økt helserelatert seleksjon ut av arbeidslivet – spesielt for mennesker med lav sosioøkonomisk status, sier Foss.
Gjensidig relasjon mellom arbeidets karakter og mental helse
Det er behov for flere studier som ser på den gjensidige relasjonen mellom arbeidets karakter og mental helse. Arbeidsforhold kan påvirke den mentale helsen, og den mentale helsen kan påvirke hva slags jobb man får og hvordan en oppfatter eget arbeid og arbeidsmiljø. I denne studien var ønsket nettopp å studere nærmere effekten av både individuelle og jobbrelaterte faktorers betydning for sykefravær med psykiatrisk diagnose, og samspillet mellom disse faktorene.
Fører dårlig arbeidsmiljø til mental uhelse?
– Funnene i vår studie viser at det er mer sannsynlig at effekten av arbeidsmiljøet, i form av støtte fra overordnet, virker gjennom (selvrapportert) dårlig mental helse . Den omvendte effekten er mindre uttalt, at dårlig mental helse påvirker støtte fra overordnet, sier Line Foss videre.
Andre artikler knyttet til
Sykefravær:
Arbeidsforhold, helse og sykefraværArbeidsforholdene har betydning for sykefravær og uførhetDansk undersøkelse: Høyere sykefravær blant sykepleiereIndivid, arbeid og sykefraværHøyest sykefravær blant lavt utdannedeRisikofaktorer for langtidssykmelding med psykiatriske diagnoseLite innflytelse og støtte fra leder gir høyt sykefraværØkt samarbeid og spesialisterklæring forkorter sykefraværetSykefraværet før og etter IA-avtalenInntekt og utdannings betydning for sykefraværetSykefravær og sosial ulikhetMindre sykefravær med tilretteleggingSykefravær til besværIngen dramatisk økning i kvinners sykefraværMindre sykefravær med tilretteleggingIndivid, arbeid og sykefravær (1005)