Risikofaktorer for langtidssykmelding med psykiatriske diagnose

Mentale lidelser er den nest største gruppen blant de med langvarig sykefravær og uførepensjon i Norge. Mild depresjon er den største diagnosegruppen.

Langvarig sykefravær representerer en større, både økonomisk og helsemessig, utfordring i det norske samfunnet.

– Tilbakeføring til arbeidet tar generelt sett lenger tid etter et fravær som skyldes psykiatriske diagnoser sett i forhold til fysiske problemer, sier stipendiat ved Statens arbeidsmiljøinstitutt, Line Foss.

Mange av disse mentale lidelsene oppstår i yngre livsfaser, og det er en økning av mentale lidelser blant yngre mennesker, særlig for yngre menn. Disse kan få problemer med å få innpass i arbeidslivet.

Depresjon den langt største diagnosen for langtidssyke med psykiatrisk diagnose

7.8 prosent av kvinnene i undersøkelsen og 3.9 prosent av mennene hadde i undersøkelsesperioden opplevd minst en lengre sykefraværsperiode (8 uker eller mer) grunnet psykiatrisk diagnose. 63 prosent av diagnosene, uavhengig av kjønn, var relatert til depresjon.

Selvrapportert dårlig mental helse var assosiert med mer enn 3 ganger så stor risiko for langtids sykefravær med psykiatrisk diagnose hos kvinner og mer enn 4 ganger så stor risiko hos menn. Selvrapportert dårlig generell helse var assosiert med 4 ganger så stor risiko for menn og en fordoblet risiko for kvinner. Dårlig eller liten støtte fra nærmeste overordnede fordoblet risikoen for å utvikle langtidssykefravær med psykiatrisk diagnose, begge kjønn.

Røykere hadde en fordoblet risiko, mens mannlige yrkesaktive med alkoholproblem hadde en tre ganger så stor risiko for å utvikle langtids sykefravær med psykiatrisk diagnose.
For begge kjønn hadde gruppen med lavest utdanningsnivå høyest risiko for å utvikle langtids
sykefravær med psykiatrisk diagnose

– En ser også en økt helserelatert seleksjon ut av arbeidslivet – spesielt for mennesker med lav sosioøkonomisk status, sier Foss.

Gjensidig relasjon mellom arbeidets karakter og mental helse
Det er behov for flere studier som ser på den gjensidige relasjonen mellom arbeidets karakter og mental helse. Arbeidsforhold kan påvirke den mentale helsen, og den mentale helsen kan påvirke hva slags jobb man får og hvordan en oppfatter eget arbeid og arbeidsmiljø. I denne studien var ønsket nettopp å studere nærmere effekten av både individuelle og jobbrelaterte faktorers betydning for sykefravær med psykiatrisk diagnose, og samspillet mellom disse faktorene.


Fører dårlig arbeidsmiljø til mental uhelse?
– Funnene i vår studie viser at det er mer sannsynlig at effekten av arbeidsmiljøet, i form av støtte fra overordnet, virker gjennom (selvrapportert) dårlig mental helse . Den omvendte effekten er mindre uttalt, at dårlig mental helse påvirker støtte fra overordnet, sier Line Foss videre.



Andre artikler knyttet til Sykefravær:
Arbeidsforhold, helse og sykefravær
Arbeidsforholdene har betydning for sykefravær og uførhet
Dansk undersøkelse: Høyere sykefravær blant sykepleiere
Individ, arbeid og sykefravær
Høyest sykefravær blant lavt utdannede
Risikofaktorer for langtidssykmelding med psykiatriske diagnose
Lite innflytelse og støtte fra leder gir høyt sykefravær
Økt samarbeid og spesialisterklæring forkorter sykefraværet
Sykefraværet før og etter IA-avtalen
Inntekt og utdannings betydning for sykefraværet
Sykefravær og sosial ulikhet
Mindre sykefravær med tilrettelegging
Sykefravær til besvær
Ingen dramatisk økning i kvinners sykefravær
Mindre sykefravær med tilrettelegging
Individ, arbeid og sykefravær (1005)


Tips en venn!
Ditt navn:
Mottakers epost:
Melding:
Kontakt:
Knut Skyberg
Line Foss

 

Om undersøkelsen og studien
Studien baserer seg på HUBRO-undersøkelsen (Helseundersøkelsen i Oslo) som ble gjennomført i 2000 og 2001, tilkoblet  SSBs dynamiske forløpsdatabase  FD-Trygd, som inneholder alle trygdebegivenheter i befolkningen. I tillegg er en mengde andre SSB-data tilkoblet, for eksempel Utdanningsregisteret. Studien inkluderer i overkant av 8000 personer i yrkesaktiv alder. De som svarte på undersøkelsen besvarte spørsmål om personlig- og sosial helse samt arbeidsrelaterte forhold.  Observasjonstiden var fem år (2001-2005).
Denne studiens styrke ligger i at den er en relativt stor populasjonsundersøkelse med registerdata om sykefravær samt at den har et longitudinelt studiedesign, med data om både individuelle og jobbrelaterte forhold.

Les hele artikkelen her
Risk Factors for Long-Term Absence Due To Psychiatric Sickness: A Register-Based 5-Year Follow-Up From the Oslo Health Study




Publisert av:
Sture Bye

Denne artikkelen er knyttet til tema:
Sykefravær