Stor andel norske yrkesaktive rapporterer korsryggsmerter

Tall fra Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og helse (NOA) ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) viser at 32 prosent av norske yrkesaktive også har smerter i korsrygg eller nedre del av ryggen i løpet av en måned. Dette tilsvarer om lag 700 000 yrkesaktive. Nær halvparten av disse sier at smertene helt eller delvis skyldes nåværende jobb, og 6 prosent eller nær­mere 140 000 oppgir at de har alvorlige jobbrelaterte smerter. NOAs tall baserer seg på selvrapporterte data.

En undersøkelse foretatt av STAMI viser at det også er store sosiale skjevheter i forekomsten av korsryggsmerter. Nesten dobbelt så mange ufaglærte menn har korsryggsmerter, sammenlignet med menn i overordnet stilling eller akademikerarbeid. De sosiale forskjellene er større blant menn enn blant kvinner. Tungt fysisk arbeid og lav selvbestemmelse er mye vanligere i de lavere sosiale klassene og dette kan muligens forklare noe av forekomsten av korsryggsmerter.

Forskning har også vist at fysiske belastninger i arbeidet øker risikoen for ryggsmerter hos yngre arbeidstagere, mens livsvanene har stor innvirkning på ryggsmerter hos eldre arbeidstagere. Fra og med førtiårsalder øker dessuten risikoen for ryggsmerter dersom arbeidstageren sliter med psykiske plager eller har søvnvansker. 

Risikofaktorer

Risikofaktorer som er knyttet til korsryggsmerter er sammensatt av psykiske, sosiale og arbeidsmessige faktorer.  Alle disse faktorene har betydning både på og utenfor arbeidsplassen. Tunge løft kan gi akutte plager, og hvorvidt smertene blir kroniske avhenger blant annet av den psykososiale arbeidsbelastningen og andre forhold ved jobben. Belastninger og skader på fritiden og enkeltpersonens fysiske tilstand også har betydning.  Det er derfor vanskelig å fastslå hva som skyldes arbeid i hvert enkelt tilfelle.

Hvis ryggsmerter oppfattes som en trussel og bidrar til usikkerhet og engstelse, vil den i stor grad påvirke smerteopplevelsen og den enkeltes adferd. Dette kan bidra til at smertene blir kroniske. I slike sammenhenger er både egne oppfatninger, tidligere erfaringer samt hva venner, massemedia og helsepersonells signaliserer, av stor betydning.

Arbeidsrelaterte risikofaktorer

Begrepet arbeidsrelatert viser til at arbeidsforhold helt eller delvis er årsak til smertene. I noen tilfeller er det er det god dokumentasjon på at visse arbeidsforhold øker risikoen for å få korsryggsmerter:

• Tungt fysisk arbeid som krever stor kraft og som er energikrevende
• Tunge løft med bøyd og samtidig vridd rygg gir økt risiko
• Helkroppsvibrasjoner som eksempelvis ved truckkjøring der vibrasjonene forplanter seg fra underlaget (kjøretøyet) til ryggens muskler og skjelett
• Dårlig fysisk form. Inaktivitet og over tid øker risikoen for tilbakefall av ryggsmerter

I tillegg øker risikoen for korsryggsmerter i yrker der de ansatte opplever lav kontroll over egne arbeidsoppgaver, lite støtte fra nærmeste leder, store nedbemanninger og arbeidssituasjoner forbundet med lav jobbtilfredshet.

Yrker med forekomst av korsryggsmerter

Selvrapporterte tall fra NOA viser at andelen med ryggsmerter varierer fra 20 til 50 prosent mellom yrkesgruppene. Listen toppes av pleie- og omsorgsarbeidere, kokker og kjøkkenassistenter samt servicepersonell i hotell-, restaurant- og frisørfag. Dette er yrker med en stor andel kvinner. Ser vi kun på arbeidsrelaterte ryggsmerter, ser vi at de nevnte grup­pene får selskap av mannsdominerte yrker i bygg- og anleggsbransjen. Yrkesgrupper med høye krav til utdanning rapporterer i min­dre grad ryggsmerter.

Tungt fysisk arbeid

Hvis arbeidet krever tunge løft eller kraftige anstrengelser, kan arbeidstakerens fysiske form ha vesentlig betydning for om man klarer å utføre arbeidsoppgavene. Det er for eksempel vanlig at brannmenn trener daglig som en del av jobben. Det finnes i dag lite dokumentasjon på hvilke aktiviteter som hjelper mot korsryggsmerter. Det finnes også lite dokumentasjon på hva slags trening ulike yrkesgrupper bør gjøre for å forebygge smertene.  Enkeltpersoner oppmuntres likevel til å opprettholde det treningsprogrammet som vedkommende selv mener virker forebyggende mot korsryggplager. Det er derfor vanskelig å gi noen generelle råd for yrkesgrupper med tungt, fysisk arbeid.

Tunge løft med vriding

Arbeidsoperasjoner hvor man utfører tunge løft og samtidig vrir ryggen, øker risikoen for ryggsmerter. Dette er en arbeidsstilling som er vanlig i pleie og omsorgssektoren, og sykepleiere som jobber med manuell forflytning har økt risiko for korsryggplager. Undersøkelser har vist at forflytting av mer enn 5 pasienter mellom seng og stol og mer enn 10 pasienter rundt i sengen per skift, øker risikoen. Monotont og kjedelig arbeid ser også ut til å øke risikoen for ryggsmerter.

Opplæring i riktig løfteteknikk ved tung, manuell håndtering har vært gitt i mange år. Det ser ut til at en slik generell opplæring i løfteteknikk ikke har noen forebyggende effekt på arbeidsrelaterte korsryggsmerter. Arbeidsteknikken ved tunge løft må tilpasses den enkeltes individuelle forutsetninger og den konkrete arbeidssituasjonen hvor løftet skal utføres.

Bruk av forflytningsteknikk ved personløft, ser heller ikke ut til å ha noen forebyggende effekt på arbeidsrelaterte korsryggsmerter. Forflytningsteknikken er likevel en hensiktsmessig arbeidsteknikk. Den bidrar til at den totale fysiske belastningen på arbeidstakerne blir redusert. Belastning på de som blir forflyttet, synes også å bli redusert.

Stillesittende arbeid

Det finnes få holdepunkter på at stillesittende arbeid kan gi korsryggsmerter. Likevel er det for ansatte med vondt i ryggen viktig å legge til rette for en arbeidssituasjon med mest mulig variasjon i arbeidsstillinger og arbeidsbevegelser. Unngå å sitte lenge, særlig når du har vondt. Tenk variasjon i bevegelse og kroppsstilling. Reis deg, og beveg deg gjerne litt bort fra kontorstolen når du kan.

Mange kan ha nytte av øvelsesprogram med tøyninger og muskelaktivitet som gir bedre styrke, utholdenhet og samspill musklene imellom. Et annet tiltak kan være å ha et hevbart skrivebord, slik at man kan få den nødvendige variasjonen gjennom å veksle mellom å sitte og stå.

Artikkelen er et utdrag fra STAMIs fakta om Arbeid og Helse.

Les hele faktarket her.