Strømskader og forebygging av ulykker

Hvert år rammes omkring 3000 yrkesaktive av strømulykker her i landet. Undersøkelser viser at personer utsatt for strømulykker kan få helseplager som psykiske ettervirkninger, muskel- og skjelettlidelser, samt nerveskader som følge av hendelsen. Forebyggende arbeid er viktig for å redusere forekomsten av ulykker og for å sørge for et friskt arbeidsliv.

Når er strømskader er farlig?

De fleste strømulykker blir aldri meldt inn til tilsynsmyndighetene. Blant de hendelsene som rapporteres inn finner vi både alvorlige ulykker med akutte og synlige tegn samt hendelser uten betydelige synlige tegn. Hvis ikke ulykkene rapporteres inn forblir de usynlige og det blir vanskelig å jobbe forebyggende.

Undersøkelser i Norge, Sverige og Danmark har vist at ulykker i forbindelse med arbeid med strøm er langt vanligere enn tidligere antatt. Alvorlige ulykker skjer ofte i situasjoner der også mindre alvorlige ulykker finner sted. Selv om mange har opplevd å få strømgjennomgang uten at det har fått alvorlige konsekvenser, kan skadevirkningene ved strømgjennomgang være dramatiske.

Problemet med denne type ulykker er at det er vanskelig å forutsi hvilke ulykker som kan få alvorlig følger eller til og med dødelig utgang. Det er vanskelig å vite nøyaktig hvilken strømpåvirkning man har vært utsatt for. Lavspent strømgjennomgang kan også medføre betydelig skade, spesielt hvis kroppen varmes opp av strømmen. I tillegg er det er også individuelle forskjeller i hvordan kroppen leder strøm.

For lite kunnskap om senskader
Ikke alle helseplager viser seg med en gang etter ulykken. Derfor er det viktig å ta slike ulykker alvorlig og sørge for riktig undersøkelse og oppfølging. Det er relativt kjent, både i bransjen og blant helsepersonell, at strømulykker kan gi alvorlige akutte helse-skader. Disse skadene kan omfatte hjerte-stans og forbrenninger i både hud og kropps-vev nær knokler.

Mindre kjent er skader som ikke nød-vendigvis viser seg med en gang, men som kan utvikle seg etter en mer eller mindre symptomfri periode, såkalte senskader. Slike skader kan være vanskelig å knytte direkte til en tidligere ulykke.

En del pasienter som er utsatt for strøm-ulykker utvikler symptomer og skader over tid, etter uker, måneder eller år. Ofte kan det være vanskelig å komme fram til en entydig konklusjon om sammenhengen mellom symptomer og strømulykken.

Flere ulike forhold gjør dette vanskelig. Eksempelvis er det store variasjoner i symptomene folk opplever etter en ulykke. Det er variasjoner i strømveien, og det er ofte mangelfull dokumentasjon av eksponeringen etter ulykken. Enkelte forhold peker seg likevel ut.

Undersøkelser fra STAMI tyder på at den vanligste strømvei ved strømgjennomgang er fra hånd til hånd, og muskelskjelettlidelser, nerveskader eller psykiske ettervirkninger fra ulykken rapporteres oftest som senskader. Dette er spesielt vanlig hvis man har blitt hengende fast i strømkilden uten å greie og slippe taket, fordi strømpåvirkningen har forårsaket kramper i håndmuskulatur.
En undersøkelse som STAMI har foretatt blant elektrikere i et energiverk, viste at 42 prosent hadde hatt nakkeplager siste år. 75 prosent av de som selv mente at de hadde vært utsatt for en alvorlig strømulykke i løpet av de siste 7 årene, hadde hatt slike plager siste år. Av de som ikke hadde vært rammet av en alvorlig ulykke, var det kun 36 prosent med tilsvarende plager. Dette gjaldt
også skulderplager.



Andre artikler knyttet til Strømskader:
Håndtering av strømskader
Strømskader og forebygging av ulykker
Få rapporterer om strømulykker
Spørreskjema og sjekklister ved strømulykker
Senfølger etter lavspent strømgjennomgang (0189)
Anbefalinger for overvåking og vurdering av strømulykker


Tips en venn!
Ditt navn:
Mottakers epost:
Melding:
Kontakt:
Bo Veiersted
Lars Ole Goffeng

 

Artikkelen er et utdrag fra STAMIs faktaark om strømskader.
Les hele faktaarket her.

 

Ønsker du å abonnere på STAMIS faktaark?
STAMIs faktaark om arbeid og helse utgis 4 ganger i året, og tar for seg aktuelle problemstillinger innen feltet. Faktaarket er gratis, og du kan abonnere på papirutgaven ved å fylle ut dette skjemaet.



Publisert av:
Linda Sørfjord

Denne artikkelen er knyttet til tema:
Strømskader


10 punkter for forebygging av strømulykker

1. Sørg for at krav til sikkerhet er ivaretatt. Ledelsen bør vektlegge ros og anerkjennelse
for sikker adferd mer enn pålegg, tvang og formaninger.

2. God planlegging reduserer risiko. Ha ulykkesrisiko med i betraktningen når overtidsbruk, antall personer eller tidsbruk vurderes.

3. Sørg for god opplæring i hvordan arbeidet utføres sikkert, hvordan verneutstyr skal brukes, samt god opplæring i forskriftskunnskap og førstehjelp.

4. Etabler kontakt med lokalt sykehus/helsevesen, gjerne ved å invitere dem til å undervise i helsetema på bedriftenes sikkerhetskurs. Da er sykehusene faglig oppdatert hvis ulykken er ute.

5. Organiser arbeidsplassen slik at egnet sikkerhets - og verneutstyr er lett tilgjengelig.

6. Den enkelte arbeidstaker må selv ta ansvar for det arbeidet som utføres.

7. Bidra til god sikkerhetskultur i bedriften. Gi beskjed til kolleger dersom de utfører arbeid på en måte som kan medføre risiko, og vær positiv når noen sier fra til deg om det samme.

8. Vær gode rollemodeller. Bruk sikkerhets-utstyr og riktig verktøy. Unngå unødige snarveier.

9. Registrer alle ulykker i bedriften. Når ulykken først er ute, let mer etter årsakene enn etter den skyldige.

10. Jobb med å finne både direkte og bakenforliggende årsaker til ulykken og prøv ut tiltak for å begrense nye ulykker.