Ulik følsomhet for skadelige tjærestoffer

Det største opphavet til tjærestoffer er ufullstendig forbrenning av organisk materiale. Mer spesifikke kilder er dieseleksos, oljefyring, søppelforbrenning og vedfyring. Eksponeringen er høyest blant røykere og folk som bor i byer. Enkelte yrkesgrupper er utsatt for høy eksponering; dette omfatter ansatte i elektrokjemisk-, petrokjemisk- og aluminiumsindustri samt arbeidere ved koks- og smelteverk.

Kvinner mer utsatt

Flere studier (både molekylære og epidemiologiske) har vist at kvinner kan være mer utsatt for de skadelige effektene ved tjæreeksponering. Tobakksrøyking og lungekreft er et eksempel på det. Tidligere studier ved STAMI har vist at lungevev fra røykere har et betydelig høyere nivå av skade på DNA sammenliknet med lungevev fra ikke-røykere. Samtidig har det blitt vist at nivået av skadelige stoffer bundet til DNA er høyere blant kvinnelige røykere. 

Skadelig eksponering for tjærestoffer

Forskningsprosjektet som forskere ved STAMI nå går i gang med, vil fokusere på miljøgifter som tjærestoffer og deres virkningmekanismer i bronkier og lunger. Flere av forbindelsene har egenskaper som gjør at de kan virke inn på ulike stadier i kreftutviklingen. De har også blitt satt i forbindelse med inflammatoriske luftveislidelser som KOLS og astma.

Tjærestoffer foreligger både som gass og partikler, og avhengig av størrelsen, deponeres de i luftveiene. De er fettløselige forbindelser og derfor vil de lett kunne passere over cellemembraner. Inne i cellen binder flere ulike tjærestoffer seg til en reseptor som kalles arylhydrokarbonreseptor (AHR). Denne reseptoren regulerer nedbrytningen av tjærestoffer og induserer flere gener som spiller en vesentlig rolle i omsetningen av stoffene. Reaktive nedbrytningsprodukter av tjærestoffer kan skade arvestoffet (DNA). Dette kan medføre mutasjoner i viktige kreftrelaterte gener, og dermed øke tjærestoffenes kreftfremkallende potensiale.

Kjønnsforskjeller i omsetningen av tjærestoffer og lungekreftrisiko har ført til et større fokus rettet mot kjønnshormoner, og østrogenreseptorer har vist å kunne spille en rolle ved å påvirke aktiviteten til AHR. Hovedmålet med prosjektet er å utrede om det foreligger en interaksjon mellom de to reseptortypene (AHR og østrogenreseptorer), hvordan denne foregår og hvilke følger det medfører for omsetning av tjærestoffer.

Kvinner og menn kan reagere forskjellig på miljøgifter, også i arbeidsmiljøsammenheng. Hvis det er slik at kvinner og menn på basis av kjønnshormoner responderer forskjellig på miljøgifter som for eksempel tjærestoffer, vil dette kunne ha betydning for fremtidig fastsetting av administrative normer for eksponering. De data som ligger til grunn for dagens normer er i all hovedsak basert på dyreforsøk og forskning som omfatter menn.       

Kontaktpersoner: Heidi Uppstad, stipendiat
                          Steen Mollerup, prosjektleder