Unge arbeidstakere - Tar man med seg muskel- og skjelettplager inn i arbeidslivet?

Muskel- og skjelettplager koster samfunnet mye, både i form av plager og lidelser hos den enkelte som er rammet, og på grunn av høye velferdskostnader. WHO og FN har definert perioden fra 2000-2010 som The Bone and Joint Decade, for å sette søkelys på risikofaktorer i utviklingen av plagene, og for å bedre livskvaliteten for de som blir rammet. Beregninger fra EU og fra norsk forskning tilsier at minst 30-40 prosent av muskel- og skjelettplager er arbeidsrelaterte.

Unge arbeidstakerne har vært i arbeidslivet kun kort tid og dermed har arbeids¬eksponeringen hatt begrenset varighet, noe som gjør at man kan undre seg på hvor mye av disse muskel- og skjelettplagene man faktisk tar med seg inn i arbeidslivet. Epidemiologiske studier har vist at forhold tidlig i livet kan ha betydning for helse i voksen alder. Det er blant annet en økende evidens for at eksponeringer i barneårene har påvirkning på utvikling av muskel- og skjelettplager senere i livet.

Muskel- og skjelettplager kan oppstå i ung alder
Den største byrden av muskel- og skjelettplager ligger hos middelaldrende og eldre arbeidstakere. Det kan derfor være vanskelig å forstå at faktorer som har betydning for utviklingen av slike plager i voksen alder, allerede kan ha blitt formet flere tiår tidligere.

Folkehelseinstituttet gjennomførte i 2004 en helseundersøkelse blant 18-19 åringer, hvor samtlige elever i tredje klasse på alle videregående skoler i Oslo ble invitert til å delta. Resultatene fra undersøkelsen viste at muskel- og skjelettplager er svært utbredt blant denne gruppen. Litt over halvparten av jentene rapporterte at de hadde smerter i nakke og skuldre, mens det blant guttene var ca 25 prosent som rapporterte om det samme.

Internasjonalt er det også gjort flere studier på dette temaet. En studie fra Nederland i 1999 undersøkte barn i alderen 0-18 år og viste at smertene økte kraftig i forekomst rundt 10-årsalderen og at plagene økte med alderen. De viste også at jentene rapporterte mer smerte enn guttene. Denne kjønnsforskjellen hvor kvinner rapporterer vesentlig mer smerter enn menn kjenner vi igjen også fra studier i voksen alder.

MÅMS-prosjektet ved STAMI
I et pågående prosjekt ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) ser vi nærmere på unge arbeidstakere og arbeidsrelatere risikofaktorer for muskel- og skjelettplager tidlig i yrkeslivet. Prosjektet følger yrkesskoleelever fra 13 forskjellige videregående skoler i Oslo og omegn i overgangen fra skole til arbeidsliv. Formålet med prosjektet er å undersøke mekaniske/fysiske arbeidsbelastninger som risikofaktor for muskel- og skjelettplager for unge arbeidstakere, men siden deltagerne følges over tid kan man også si noe om hva man tar med seg inn i arbeidslivet av slike plager.

Vi har undersøkt endring av muskel- og skjelettplager blant yrkesskoleelevene over en treårsperiode. Resultatene viser at muskel- og skjelettplager er utbredt også i ungdomstiden, og det er betydelig flere jenter enn gutter som rapporterer smerte i nakke, skuldre og øvre del av rygg både før og etter inngangen i arbeidslivet. Videre viser resultatene at de som rapporterer plager i nakke, skuldre og øvre del av rygg under skoletiden har over tre ganger høyere risiko for å rapportere om det samme tre år senere, når de er ute i jobb. Dette kan være en indikasjon på at plagene til en viss grad tas med inn i arbeidslivet.

Et av spørsmålene som MÅMS-prosjektet reiser er hva man kan gjøre med denne kunnskapen. Hvilke implikasjoner har det at faktorer tidlig i livet påvirker muskel- og skjelettplager i voksen alder?

Forebyggende tiltak
Når man ser at muskel- og skjelettplager er en stor bidragsyter når det gjelder sykefravær og uførhet, er det viktig å tenke forebygging. Andel eldre i arbeidslivet øker, og det er et stort behov for å holde så mange som mulig i arbeid til pensjonsalder. Det er derfor et viktig bidrag å begynne det forebyggende arbeidet når det gjelder muskel- og skjelettplager på et tidlig tidspunkt, kanskje allerede før unge trer inn i arbeidslivet. 

Fokuset på unge arbeidstakere i det forebyggende og helsefremmende arbeidet vil også være sentralt.  Unge arbeidstakere synes å være mer utsatt for skader og ulykker i arbeidslivet.  Aldersgruppen mellom 16-24 år angir også at de har tyngre fysisk arbeidsmiljø sammenliknet med eldre arbeidstakere.

Det at de unge arbeidstakerne er en spesielt utsatt gruppe i forhold til ulykker, og at muskel- og skjelettplager er utbredt allerede tidlig i karrieren, bør bidra til mer fokus på de unge arbeidstakerne både i forskningen og i det forebyggende arbeidet ute på den enkelte arbeidsplass. Det er viktig å sikre unge mennesker en god start, slik at de kan stå så lenge som mulig i arbeidslivet, og ikke risikere langtidssykmeldinger og uførhet.