Vibrasjonsskade kan godkjennes som yrkessykdom

Vibrasjonsskader kan komme av vibrerende verktøy og maskiner slik som for eksempel en slipemaskin. Vibrasjonene kan påvirke nerver, blodkar, muskler, ledd og skjelett og kan også lede til kroniske lidelser. Yrkesgrupper som bønder, håndverkere, mekanikere og industrimekanikere samt sjåfører er særlig utsatt for vibrasjonsskader og menn er i stort flertall.

En typiske skade er såkalte 'hvite fingre' - en skade hvor sirkulasjonen i fingrene er ødelagt eller svært nedsatt, noe som gir nedsatt følsomhet og smerter som resultat. En annen skade er skadede nervefunksjoner - noe som blant annet kan innebære avdovninger og dårligere finmotorikk. En kan altså få nedsatte funksjon ved bruk av hendene, invalidiserende tilstander og irriversible skader.
 
Arbeidsrelaterte muskel- og skjelettlidelser og psykiske lidelser ervervet over tid kan ikke godkjennes som yrkessykdom i Norge. Det eneste unntak er vibrasjonsskade. Dette har sannsynligvis sin bakgrunn i at myndighetene mener at det kun finnes akseptabel dokumentasjon for en årsaksammenheng mellom vibrasjon og skader i underarm og hånd og ikke andre eksponeringer i arbeidslivet.

Vibrasjonsskade i form av 'hvite fingre' og nerveskader er erstatningsberettiget ved tilstrekkelig stor vibrasjonseksponering. Tilstrekkelig stor i denne forbindelse er for eksempel arbeid med slipemaskin over en lang årrekke. Hvis man samtidig har andre muskel- og skjelettplager i armen, kan man i visse tilfeller ifølge dagens lovgivning i tillegg få godkjent 'tennisalbue' som yrkessykdom, men ikke eksempelvis 'karpal tunnelsyndrom'.

Hvordan dagens lovgivning virker, om den følger oppdatert forskning og om den bør revideres vil bli diskutert på seminar om vibrasjonsskader den 30 mai.

Les mer om seminaret her